___________________________________________________________________________________________________________

Hjelp, kanskje ikke så rart jeg hadde mareritt  på mareritt rett før jeg våknet i dag, etter alle de detaljerte beskrivelsene fra enkelte  i kommentarfeltet i går *hehe* ikke at virkeligheten skal gjemmes bort, men likevel. Nå er jeg i hvert fall mer enn forberedt på det jeg vil våge og si er absolutt alt, og i tillegg har jeg jo fått minst 20 ekstra tips til pakkingen. Så nå er blant annet flere klær til mini med, og jeg lover at jeg kommer til å dra etter meg den største kofferten føden og barsel i Skien noensinne har sett. Jeg får henge et skilt rundt halsen som sier bedre føre var. Neida. Men jeg føler meg i hvert fall rimelig klar nå.

___________________________________________________________________________________________________________

coffee in bed 

Nok om det! Her i huset er vi oppe og hopper, vofsene ligger og kikker dumt på oss fra kurven sin, for det er en stund siden lyset ble slått på før seks her nede. Men jeg har som nevnt sovet så dårlig i natt, og i tillegg har jeg PT-time på ELIXIA om kort tid. Så avtalte jeg med Lars-Kristian at han skal være med, det er utrolig mye mer motiverende å komme seg opp med en gang vi er to. Vi får komme oss i bilen, så skrives vi! Håper onsdagen blir fin og at dere er klare for forslag til litt julebakst senere ♥ 

sponset bilstol 

Dette blir kanskje den siste utstyrsguiden før det lille mirakelet vårt kommer til verden, det neste på listen er nemlig ting som jeg gjerne vil teste ut med henne først, så det får vente, men jeg har i hvert fall flere ting på lur! Det har vært utrolig gøy å lage disse innleggene, og dersom du har gått glipp av noen og gjerne vil lese, kan du klikke deg inn her for å få oversikten over alle seks.

__________________________________________________________________________________________________________

Flere har etterspurt hva slags bilstol vi skal ha, og valget vårt har falt på det i samme serie som vognen vår, emmaljunga first class 0 + base. Alt er bestilt via babycare.

Vi synes det er utrolig kjekt at denne bilstolen kan klikkes på vognen, og at vi derfor ikke trenger å vekke henne for å bytte plass dersom om hun sover i bilen og vi er fremme. Det er noen emmaljungavogner den kan klikkes direkte på, men til vår vogn som er en mondial duo combi, har vi kjøpt et travel system adapter som vi klikker på vognen for at bilsetet skal få plass. Minikalesjen på bilstolen kan enkelt klikkes av, så du trenger ikke ha på denne hele tiden. Glemte dessverre å ta bilder med denne av, men sjekk gjerne ut denne videoen dersom du er nysgjerrig.

Dette er en bilstol som har blitt utviklet av emmaljunga gjennom flere år, og den tilfredstiller derfor høyt stilte krav til sikkerhet, materialvalg, komfort, ergonomi, brukervennlighet og design. Den har blant annt regulerbar hodebeskyttelse, automatisk optimering av barnets liggekurve, automatisk justering av 5-punktsselen, sentral og enkel beltejustering, sidekollisjonsbeskyttelse for hodet og skulderputer. Bærehandtaket kan også justeres i flere posisjoner.

Emmaljunga er kjent for sine solide produkter da de har holdt på i over 80 år, så vi er veldig trygge på valget vårt.

__________________________________________________________________________________________________________

I bilen har vi isofix, som gjør at stolen lett kan klikkes av og på. Dette er ikke den samme bilstolen eller samme basen som er testet i 2009, selv om navnet er det samme.  

__________________________________________________________________________________________________________

Oppi bilstolen har vi en bilstolpose fra 7 a.m enfant. Disse har jeg lest så mye positivt om, og jeg fant den fineste fargen i riktig størrelse hos lilleprinsen. Vi har fargen rose, og den finnes her. Denne er vanntett, og gir dermed god beskyttelse mot snø, vind og regn. Pelsen som er rundt kan taes av, men skal også være fin for å skjerme barnet. Fleecen på innsiden kan taes ut, så denne posen kan brukes på dager som ikke er så altfor kalde også. Tommel opp for maskinvask!

lilleprinsen vil gjerne gi leserne mine en rabattkode, så ved å bruke CJADPWWT får du 10 prosent på alt i butikken, også på nedsatte varer. Denne varer til 01. desember – den magiske datoen!

__________________________________________________________________________________________________________

- ♥ - 

Nå har vi vært en liten familie på 3 i over 24 timer. Lille Nelia kom til verden 25. november klokken 09.10, hun veide 2720 gram, var 47 centimeter lang og er verdens vakreste, fineste skapning. Hun er helt perfekt, utrolig snill og uendelig vakker. Hun har allerede smeltet hjertene våre. Jeg trodde ikke at det var mulig å bli så forelsket – forelsket på nytt i den flotte mannen min og forelsket i det lille livet vi har klart å skape sammen. Jeg er så stolt ♥ 

__________________________________________________________________________________________________________

Fødselen gikk veldig fint, så jeg har det helt topp. Den varte i 7 timer og jeg klarte meg uten bedøvelse og sting. Det var en sterk opplevelse, og noe av det mest uvirkelige, men samtidig virkelige jeg noensinne har vært gjennom. Jeg deler gjerne fødselshistorien min med dere, men først må jeg bare nyte denne dagen med det lille mirkalet vårt som ligger og knitrer ved siden av oss. Vi er så lykkelige alle sammen.

♥♥♥

Da er PIA-kjolen endelig for salg! Tenkte jeg skulle forklare litt hvordan dette fungerer, ettersom akkurat denne kjolen er annerledes enn de andre. Denne bestilles nemlig etter dine mål og stoff-ønsker, og alt gjøres via hjemmesiden til Tailor Heaven. Utgangspunktet for å lage kjolen finner du her.

___________________________________________________________________________________________________________

pia dress 

Til denne kjolen har jeg selv valgt stoff og tatt de målene som trengs for å legge inn en bestilling. Bruk et mykt målebånd, det er absolutt det enkleste. Du kan også legge inn bestillingen i din standard-størrelse dersom du synes det er vanskelig å måle.

Er du gravid som jeg var da jeg brukte denne, er det viktig at målet fra skulder og ned til skjørtekanten blir helt riktig. Det er mye mulig du med større mage må ha kortere topp enn hva jeg har, ettersom min mage aldri ble spesielt høy hadde jeg toppen ned til under ribbeina, men denne kan altså kuttes høyere opp om du ønsker det, bare legg inn riktige mål.

for å få identisk kjole som jeg har, er dette valgene du tar: ♥ ermer: remove ♥ ytterskjørt: remove  ♥ skjørt: kort, stoff nr. S4a ♥ topp: valg nummer 3, gjennomsiktig blonde L3 ♥ fôr på topp: S7a.

___________________________________________________________________________________________________________

Dersom du bestiller etter dine skreddersydde mål innen 6. desember, har du kjolen innen julaften. Vil også nevne at selskapskjolen i mamma-kolleksjonen er satt ned med 20 prosent, koden du bruker er TH20 og kjolen finner du her.

Nå er det også flere everyday dresses inne, i tillegg til at wrap skirt også har kommet i fargen blå. Sjekk det ut her.

___________________________________________________________________________________________________________

Ps. bildekvaliteten på bloggen er ganske knudrete og veldig lav i disse dager, vet at vi jobber med saken og at det snart skal være som før igjen :-)

Å, dere! Jeg koser meg så fælt om dagen, denne tilværelsen er uvirkelig og helt magisk. Mamma og pappa reiste hjem for noen timer siden, så nå har det vært bare oss 5. Jeg har ingen ord som kan beskrive hvordan jeg har det inni meg akkurat nå. Jeg kan ta til tårene bare av å se på henne, for jeg synes hun er så deilig vakker. Men jeg kan også ta til tårene fordi jeg er redd for at det er noe galt med henne, om hun gulper en gang for mye eller spiser i noen minutter kortere, er litt for varm her eller litt for kald der. Tenk om noe er galt med henne? Jeg begynner allerede å kjenne på en kjærlighet som ikke kan beskrives, og litt for ofte kjenner jeg at jeg bare vil ligge med henne på brystet, Lars-Kristian inntil meg og hundene ved siden av. Jeg vil bare ligge sånn for alltid. Bare tanken på at vi to har laget noe så fantastisk flott er så rørende, og jeg vil aldri at disse dagene skal ende. Jeg vil bare kose meg med den nye familien min, suge inn hvert minutt av hver dag og bare være.

tusen takk til miinto for denne skjønne gaven til mor og datter – jeg tror det skal spares på og gis  i dåpsgave ♥ 

Jeg føler allerede at vi begynner å kjenne henne, samt hennes behov hva gjelder mat og søvn og kos, og det er så fint! Jeg er rett og slett forelsket i dette lille vesenet, og føler meg så privilgert som får være mammaen hennes.

Nå sitter jeg og går gjennom fødselen min for meg selv, så tror jeg at det kommer litt fra den i morgen tidlig ♥ Kjenner at ting må skrives ned nå, for alle inntrykk og opplevelser i løpet av disse timene begynner allerede å komme på avstand. 

__________________________________________________________________________________________________________ 

- ♥ - 

Akkurat da det var 1 uke igjen til termin, bestemte du deg for at tiden var inne for å hilse på mamma og pappa. Vi hadde hatt en kjempefin helg, minijulebord og middag med venner på fredag, en rolig lørdag samt en søndag hvor vi bestemte oss for å trene litt. På lørdag formiddag fikk jeg følelsen av at du oppførte deg litt annerledes i magen min enn tidligere, du lå liksom så veldig i ro og kynnerne jeg fikk hadde økt veldig på. Jeg hadde murringer og nedpress, men det var ikke særlig vondt, bare litt ubehagelig. Dette fortsatte så og si hele lørdagen og søndagen, og om nettene sov jeg ganske dårlig ettersom jeg ble liggende og kjenne etter deg.

__________________________________________________________________________________________________________

Jeg tenkte at dette sikkert var klassiske smerter mot slutten av svangerskapet, og at det var vanlig å ha det slik de siste ukene. Tanken på om dette kanskje kunne være rier streifet meg, men ettersom jeg var blitt fortalt at man ikke sovner fra rier som førstegangsfødende hjemme i sin egen seng, slo jeg meg til ro med det. Søndagen var ganske lik lørdagen hva gjelder smerter, det var vondt, men ikke vondtvondt, bare ubehagelig. Da vi skulle legge oss om kvelden, sent som alltid, hadde kynnerne økt veldig, men vi prøvde likevel å sove. Det skulle vise seg å være umulig. Det økte og økte og nedpresset ville ikke gi seg. Plutselig ble murringene svært intense, veldig kraftige mensensmerter som virket å komme med jevne mellomrom. På et punkt ble det så vondt at jeg faktisk begynte å gråte, det kjentes som et lynnedslag i underlivet, og dette gjorde Lars-Kristian veldig stresset. Han ville absolutt at jeg skulle ringe føden, selv om jeg forsikret ham om at det umulig kunne være starten på noe, for det var jo ikke SÅ vondt som jeg var sikker på det skulle være. Vi ble likevel enige om at en telefon kunne være greit å ta, ettersom jeg i tillegg hadde følt at hun hadde beveget seg mindre de siste dagene. Her hadde Lars-Kristian litt panikk og fant ikke nummeret på telefonen, han løp ned trappen for å hente helsekortet mitt ettersom det var der nummeret stod, glemte nesten å slå av alarmen på huset i forbifarten og alt ble egentlig ganske komisk. Klokken var allerede blitt 00:45 da jeg ringte, og jordmoren jeg snakket med fikk opplysninger og status av meg. Hun ville gjerne at vi skulle ta oss en tur og pakke med oss litt bagasje i tilfelle det ble slik at hun skulle legge meg inn. Etter denne telefonsamtalen ble plutselig murringer og nedpress til helt andre smerter, og de startet å komme med veldig jevne mellomrom. Vi lastet ned appen “rieteller” og kom frem til at mellomrommet var på ca. 5 minutter, så vi stod opp og begynte å gjøre oss klare, men ville likevel ikke stresse. Etter å ha sagt hade til hundene og blitt enige om at det kanskje kunne være lurt å ta med bilstolen sånn i tilfelle, kom jeg på at søpla måtte tømmes, det er en sånn klassisk Caroline-ting som selvfølgelig må gjøres selv om jeg krummer meg i smerter. Lars-Kristian ble litt oppgitt fordi han synes det er ganske søtt at jeg alltid må finne ting å gjøre i siste liten. Vi fikk i hvert fall med oss bagasje, søppel og bilsete, satt oss i bilen og kjørte avgårde til sykehuset. Klokken var blitt halv to.

Husker jeg følte at dette var utrolig fint og skummelt på en gang, dette var det kun vi to som visste om i hele verden, ingen andre. Tenk om det var i natt det skulle skje? Nei, jeg kom helt sikkert til å bli sendt hjem igjen. Det var jo så typisk. Det var sikkert bare falsk alarm, her hadde jo heller ikke vann eller slimpropp gått, og det skulle det vel gjøre? Dette er sikkert sånn det skal kjennes mot slutten av et svangerskap, tenkte jeg. På veien til sykehuset stoppet vi på bensinstasjonen for å kjøpe hveteboller til meg. Egentlig var planen en pose med 8 boller fra Kiwi, de er SÅ gode og jeg har hele tiden forestilt meg at disse MÅ jeg ha på føden, men det er litt vanskelig å få Kiwi til å åpne sånn midt på natta, så det ble noen tørre boller fra Shell i stedet. Jeg hadde i tillegg et solid lager med kjeks i alle fasonger og smaker i sykehusbagen min, så dette skulle bli bra. Da Lars-Kristian var inne for å kjøpe bollene hadde rietelleren funnet et mønster i vondtene mine, nå var det 3 til 4 minutter mellom hver rie, som varte i 40 til 60 sekunder.

♥

Da vi kom frem til føden, parkerte vi bilen, tok bare med oss telefonene og helsekortet inn, heisen opp i 5. etasje og gjorde som vi fikk beskjed om da vi var på omvisningen. Vi ble møtt av en utrolig koselig jordmor som undersøkte meg og konkluderte med at riene mine var gode og at jeg allerede hadde åpning på 2-3 centimeter, så da var det bare å legge meg inn. Wow. Wow. Allerede nå? I dag? Her? Nå? Jeg ble både glad, forvirret og redd. Det var nå det skulle skje. Vi skulle få møte jenta vår i dag! Noe så uvirkelig. Jeg ringte mamma, og det virket ikke som hun var overrasket. Hun var faktisk overraskende rolig, jeg hadde jo snakket med henne flere ganger i løpet av helgen og beskrevet formen min, så jeg tror at hun innerst inne regnet med at dette var like rundt hjørnet. Vi ble enige om at de skulle reise til Siljan så snart som mulig og bo hos oss noen dager, hundevofsene trengte jo pass, og de ville gjerne bidra. Lars-Kristian gikk ned i bilen for å hente bagasjen vår og et parkeringsbevis mens jeg lå med ctg-scanner på undersøkelsesrommet. Nelia hadde kjempefine bevegelser og jordmor sa hele tiden at riene mine var svært gode, så hun hadde troen på at dette kom til å gå veldig fint, og at vi kanskje også fikk datteren vår i armene på hennes vakt. Hun gikk av klokken syv og klokken var da blitt nærmere halv tre.

Da vi ble henvist til eget føderom, snakket vi litt om smertestillende og bedøvelse. Jeg sa ifra at sprøyter og følelsen av å bli bedøvet ikke er noe jeg er så veldig glad i, og at jeg derfor ønsket å prøve meg på en fødsel uten bedøvelse, men at jeg ønsket både lystgass og å være i vann. Vi ble enige om at vann ville være fint ganske snart, så hun tappet i for meg og ga meg noen tips til hvordan jeg burde ligge. Så fikk jeg saft og koste meg med cookies mens Lars-Kristian satt ved siden av meg hele tiden. Vi klarte oss veldig fint på egenhånd, så jordmor var innom nå og da, men var selvsagt tilgjengelig hele tiden om vi trengte henne. Vi holdt fortsatt kontroll på riene ved hjelp av rietelleren, og nå rangerte jeg alle som kom på nivået “sterke” for jeg ville vente med kategorien “veldig sterke” ettersom jeg var klar for at dette skulle bli mye vondere. Jeg hadde fokus på pusten hele veien: dype drag, kontrollert og jevnt. I forkant av fødselen hadde jeg blitt enig med meg selv om at det er trening og maraton jeg ønsker å visualisere, så dette var bilder jeg skulle bruke når riene ble vanskelige og smertefulle. Jeg var ikke kommet dit ennå, så jeg klarte meg med konsentrasjonen og pusten. Vannet lindret også veldig godt, og jeg følte meg i toppform. Trøtt var jeg heller ikke, men klokken var allerede blitt godt over tre. Vi filmet en liten snutt til Nelia mens jeg var i badekaret, det er jeg veldig glad for, for videokameraet ble helt glemt etter dette.

Jeg ble værende i vannet i nesten 2 timer før det var på tide med en kontroll igjen. I løpet av disse timene var åpningen gått fra å være 2-3 til å bli 5, så jeg var veldig etter klokken i forhold til en økning på rundt 1 cm. i timen, til og med litt før. Nelia hadde det fortsatt like bra i magen, beveget seg og hadde jevn og fin puls. Vannet mitt hadde fortsatt ikke gått, så det var nå jordmor tok dette. Disse undersøkelsene for å sjekke åpning var veldig ubehagelige, ettersom jordmor kjente etter når rien var på toppen ble smerter og alt veldig forsterket, men jeg pustet meg gjennom det. Vi ble enige om at jeg skulle prøve meg ved hjelp av tyngdekraften fra nå av, så jeg fikk på meg en sykehusskjorte og jordmor viste meg hvordan lystgassen fungerte. Jeg synes den var vanskelig å bruke og følte at jeg ble så svimmel, så jeg lot det ligge litt til. Herfra brukte jeg fortsatt pusten for alt det var verdt, jeg fokuserte og fokuserte hver gang jeg kjente at det skulle komme en ny rie, og gikk veldig mye frem og tilbake i rommet. Slik fortsatt jeg i en times tid, og da klokken nærmet seg halv seks, kjente jeg med ett at smertene tok en litt annen vending. Nå var det på tide å prøve lystgass, og jeg brukte også sengen som støtte når rien var på det sterkeste. Jordmor hadde bygget opp med puter for meg, så det var godt å ha noe å lene seg på når toppen av rien nærmet seg. Dette var en kraftig økning veldig plutselig, og nå fikk jeg god bruk for både armene til Lars-Kristian rundt meg, visualiseringen jeg hadde klar i hodet og lystgassen.

Ved starten av hver rie løftet jeg lystgassapparatet til munnen, pustet i dype, dype, dype drag, så kontrollert jeg bare kunne. Jeg så for meg fjelltopper og joggesko, meg løpende og svettende for å nå målet, hørte Lars-Kristians rolige stemme i det fjerne og kjente hendene hans støttende rundt skuldrene. Disse riene var intense, men overlevbare. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare følelsen, men det kjennes litt som at du er et annet sted, litt utenfor deg selv når du når toppen av hver rie. Akkurat som du er utenfor kroppen og betrakter deg selv på avstand. Som at det ikke er deg dette hender. Det er en helt spesiell og merkelig form for smerte. En akseptabel form for smerte. Og så er det godt at det er noen pauser mellom hver, selv om mine rier nå kom med 2 minutters mellomrom og varte i ett minutt. Dette skulle jeg søren i meg klare med glans! I pausene spiste jeg både boller og kjeks, drakk masse saft og beveget meg mye. Jeg stod med god avstand mellom beina og beveget en god del på hoftene også. Lystgassen gjorde meg ganske svimmel i etterkant av all pustingen og jeg følte ikke at den tok mye av smertene, men det var utrolig godt å ha noe å puste inn i, apparatet gjorde at jeg hadde mye bedre kontroll enn jeg ville hatt uten.

Kontrollen jordmor foretok rundt klokken seks viste at jeg hadde en åpning på rundt 7 centimeter. Jeg hadde svært tøyelig mormunn, så hun kunne tøye den godt, sa hun. Ikke gjør det, tenkte jeg, for det var forferdelig vondt. Jeg stod og gikk og holdt på slik til klokken ble halv syv. På et punkt måtte jeg tisse, så jeg tok sjansen og rien kom selvsagt akkurat i det jeg var ferdig på do. Jeg rakk ikke til lystgass-apparatet. Heldigvis var Lars-Kristian ved siden av meg, og dersom han ikke hadde holdt meg oppe, hadde jeg gått i bakken, det var utrolig smertefullt, men ikke uutholdelig. Jeg skrek, men pustet meg gjennom den og støttet meg til ham. Etter dette ble jeg værende i nærheten av sengen, men fortsatt stående og gående.

Kvart over syv kom jordmor inn for enda en sjekk, det var nå over en time siden forrige gang, så hun ville se på fremgangen og om hun skulle bli igjen for eventuell fødsel. Nå stod det litt stille, og da hun så at åpningen fortsatt var på 7 centimer, bestemte vi oss for at hun skulle gå av skiftet sitt. Hun hadde vært så hjelpsom og god, ønsket meg masse lykke til og ga beskjed om at det snart ville komme en ny jordmor. Den nye kom rett etter halv åtte, var blid som en sol, så rolig og så positiv. Jeg stod og smilte fra øre til øre mellom hver rie og følte meg fortsatt ikke sliten, begynte bare å bli trøtt, nå hadde jeg jo vært våken i 24 timer. Da jeg snakket med jordmor etter fødsel sa hun det var en utrolig fin start på arbeidsdagen hennes og bli møtt av en så positiv og smilende  fødende. I tillegg synes hun jeg hadde en kjempefin og sporty innstilling som førstegangsfødende i forhold til dette med smertelindinring, så det ble jeg utrolig glad for å høre. For selv om smertene rev i meg på toppen av hver rie, holdt jeg fortsatt fokus og positiviteten oppe. I tillegg startet jeg virkelig å forstå at vi snart skulle få møte lille Nelia. Det hjalp.

Jordmor ville undersøke meg igjen da klokken var blitt åtte, så jeg la meg i sengen og nå ble jeg liggende der. Da jeg fikk beskjed om at åpningen min fortsatt var på 7 centimeter på dette tidspunktet, kjente jeg at jeg ble litt utålmodig. Riene kom med jevnere og jevnere mellomrom, noen rier var på litt over minuttet og disse var svært tunge å puste seg gjennom. Jeg hadde fortsatt fokus der jeg ville ha det, men det begynte å bli veldig vanskelig og jeg kjente at jeg snart kom til å bli veldig, veldig sliten. Mellomrommet og pausene var ikke lenger særlig lange, så jeg rakk ikke å hente meg skikkelig inn igjen før en ny rie kom. Denne omveltningen skjedde veldig plutselig, og etter bare 20 minutter var åpningen min gått fra 7 til 9 centimeter. Jeg følte stadig en enorm trang til å trykke og presse da jeg lå der, det var så uendelig smertefullt, så jeg mistet kontrollen over lystgassapparatet, klarte ikke å holde i det lenger og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg da smertene ble som verst. Jordmor var veldig rolig og fortalte meg at jeg ikke måtte trykke, jeg fikk ikke lov til å trykke før åpningen var på 10 centimeter. Denne åpningen fikk jeg endelig etter 3-4 minutter, det gikk kjempefort, men likevel føltes det som de lengste minuttene i mitt liv. Å kjenne at kroppen forteller deg en ting og å hindre den i å gjennomføre, det er så og si umulig og jeg følte ikke at jeg klarte å kontrollere meg, men jeg fikk hele tiden tilbakemeldinger på at jeg var flink, at jeg gjorde det rette og at jeg samarbeidet veldig bra. Jeg prøvde så godt jeg kunne å puste meg gjennom hver topp, men det var fort gjort å miste kontrollen når det var så vondt. Riene rev i kroppen min, jeg svettet og skrek helt ukontrollert, klarte ikke å gjøre annet. Lars-Kristian stod bak meg, snakket rolig inn i øret mitt og var en enorm støtte i disse minuttene og hele veien.

♥

Ti over halv ni fikk jeg grønt lys, jeg kunne begynne å trykke. Jeg hadde sett frem til dette, nå skulle hun ut, vi var i utdrivningsfasen! Jeg trodde det skulle bli en lettelse, men der tok jeg ganske feil, for dette var uendelige smerter. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det verker ikke bare i underlivet, men hele veien bakover i ryggen og spesielt i halebeinet. Beina mine skalv, hele meg ristet og på et punkt var både armer og bein over hele sengen, jeg skrek og svettet og var i ferd med å gi opp. Fokus på maraton og joggesko var borte for lenge siden, nå var jeg mer fokusert på at jeg skulle klare dette. Jeg fokuserte på at jeg måtte overleve for å få møte datteren vår, for på et tidspunkt var jeg helt sikker på at jeg skulle dø. Jeg var livredd, for det var så vondt, og jeg husker at jeg så på jordmor med bedende øyne om at dette måtte ta slutt. Jeg klarte ikke mer. Klokken var nå blitt nærmere ni og barnepleieren hadde også kommet inn. Fra dette punktet husker jeg mest hender i skjeden og rundt beina mine, jeg satt halvveis opp i sengen og presset meg selv nedover med armene rundt undersiden av lårene mine. Mye av grunnen til at jeg satt såpass oppreist var fordi jeg hele tiden var nær knappene på siden av sengen og heiste den høyere og høyere opp, jeg knakk jo nesten i to tilslutt, så det var litt komisk og jeg hadde lyst til å le, men jeg klarte ikke. Det jeg derimot klarte nå, var å slappe av mellom riene. Jeg sank sammen som en potetsekk og var veldig klar for hver nye rie. Langt i det fjerne hørte jeg Lars-Kristian i øret mitt “nå får vi snart møte datteren vår, jeg ser hodet hennes allerede, hun har mer hår enn meg, jo! Vi blir snart en familie, kom igjen nå jenta mi, du er så flink” Dette var ord som fikk endorfinene, adrenalinet og pågangsmotet til å bruse i kroppen og jeg vet ikke hvor jeg hentet de siste kreftene mine fra, for jeg var så svett og fullstendig utmattet. Jeg husker bare rolige ord fra jordmor som fortalte meg at Nelia snart var ute, bare 2 rier til, sa hun. Masse olje. Og plutselig, midt i en brennende følelse hvor jeg trodde hele meg skulle revne i to, hørte jeg en klukkende lyd, jeg følte at jeg ble fullstendig tømt innvendig og plutselig så jeg henne. Datteren vår. Nelia. Hun skrek og var så fin! Hun var så vakker og varm og lyse, lyse gråaktig rosa. Helt perfekt. Blikket mitt vekslet fra Lars-Kristian til henne, og jeg husker jeg synes de var så like. Lars-Kristian gråt, vi kysset og jeg strakte ut armene for jeg ville kjenne på henne. Få henne, få henne. Det var det eneste jeg klarte å tenke. De tørket henne fort, kneppet opp skjorten min og la henne på brystet mitt. Hun var så varm og god, og hun var så rolig. Bare kravlet oppover og oppover, så på meg. Jeg gråt av både lettelse, utmattelse og glede. Lars-Kristian klippet navlestrengen etter noen minutter. I følge ham så jeg fortsatt vekselvis på begge, gapte med munnen, smilte, gråt og så både glad og forvirret ut på en gang. Klokken var 09:10 25. november 2013. Den lykkeligste dagen i hele mitt liv.

__________________________________________________________________________________________________________

Vi lå slik i 20-30 minutter, og hun var så flink til å drikke av meg allerede da. Etter hvert veide, målte og vasket de henne før Lars-Kristian fikk holde henne. Jeg følte meg som et nytt menneske, og var plutselig ikke sliten i det hele tatt, så mens far og datter ble kjent, tok jeg meg en dusj, skiftet og ble flyttet over til barsel. Jeg sov ikke før klokken var blitt elleve på kvelden, ville ikke legge meg, ville bare se på henne og på ham. Lars-Kristian var en enorm støtte under fødselen, så rolig og balansert, klok og rosende. Og han forteller meg fortsatt hvor imponert han er over måten jeg taklet fødselen på. Nå går jeg under navnet fødekvinnen :-)

Disse dagene i ettertid har vært starten på et fantastisk nytt kapittel i livet vårt. Nå er vi en familie for alltid, og jeg kunne aldri bedt om å være på et bedre sted ♥ 

Jeg vet at en del av dere er nysgjerrige på hvordan det faktisk gikk med den (utrolig nok) mye omtalte sykehusbagen min, så jeg har veldig lyst til å skrive et innlegg om dette. Under det aktuelle innlegget var det veldig mange som var litt for ærlige for mange av leserne mine, og jeg vet at til og med en del av dere ble skremt av å lese enkeltes opplevelse av timene og dagene etter fødsel, så jeg har veldig lyst til å skrive min egen erfaring.

Det er viktig å tenke på at det å føde og også tiden etter er svært individuell og vi mennesker har forskjellige måter å oppleve ting på, bearbeide ting på og fordøye ting på. For meg var fødselen en fantastisk opplevelse, selv om den siste halvtimen var ganske tøff. Når jeg i dag ser meg tilbake, gleder jeg meg faktisk litt til å gjøre det hele om igjen. I tillegg føler jeg at det å ha båret frem et barn og satt et liv til verden har gjort meg mer selvsikker enn noen gang, både når det gjelder min rolle som kjæreste, kone og mamma, men jeg har også blitt mer selvsikker på egen kropp. Bare tenk at vi kvinner kan bære frem liv, det er så fascinerende!

___________________________________________________________________________________________________________

Litt lett for å spore av som alltid, la oss ta en titt på innholdet og hvorvidt jeg fikk bruk for det jeg pakket med meg.

♥ undertøyet som var hipstere fra kari traa pluss truser og amme-bher fra glammom: dette fikk jeg god bruk for. Veldig mange mente at jeg aldri i verden kom til å få bruk for hipsterne fra kari traa, men det er ikke min erfaring. Ja, sykehustrusen kom godt med det første døgnet etter fødselen, men fra tirsdagen av hadde jeg ikke lenger bruk for den. Hipsterne fra kari traa satt mye bedre på meg. Jeg har lest flere plasser at mange må bruke de berømte bleiene i flere uker eller dager, men slik var det ikke i mitt tilfelle, så dette er også svært individuelt. Jeg brukte denne hele mandagen, men fra tirsdag gikk jeg over til nattbindene fra libresse (som jeg også hadde med meg) samt hipstere fra kari traa. Jeg kjøpte i tillegg med meg boksere fra pierre robert, i tilfelle de fra kari traa ikke skulle fungere, men disse var såpass like at det ikke ville ha spilt noen rolle hvilke jeg gikk for. Vil også legge til at du ikke lekker noe fostervann eller noe som helst i tiden etter, det er i hvert fall helt fjernt for meg. Fostervannet har jeg ikke sett noe til etter at de tok det under fødselen, så du kan trygt bruke rosa tøfler om du vil det ;-)

Jeg må bare si at ammebhene fra glammom er helt fantastiske. Har fått flere kommentarer fra mange som tror dette er pushup bh-er med spiler og hele pakka, men det er det altså ikke. Det er verken pushup eller spiler i disse, men du kan få med spiler om du vil. Disse ammebhene er like praktiske som en hvilken som helst ammebh, men det beste er at disse i tillegg er utrolig lekre. Jeg føler meg som en million når jeg har dem på, og kommer til å kjøpe meg mange flere. Jeg har fått en rabattkode til dere: fotballfruecaroline gir 20 prosent på alt, så bruk den neste gang du handler hos dem. Nettbutikken finner du her.

♥ kosetøy som var joggedress fra hummel, pysjamas fra victoria’s secret, tøfler, varme sokker fra barfota samt ballerinas fra marc by marc jabobs: her pakket jeg med meg enda en joggedress, jeg fikk bruk for begge. Den fra hummel brukte jeg hele mandagen og den andre brukte jeg hele tirsdagen. På føttene hadde jeg de varme sokkene fra barfota da vi var på rommet og i tv-stuen, mens jeg kippet på meg skoene fra m by marc jacobs da vi skulle spise. Jeg pakket også med meg en morgenkåpe, og den fikk jeg bruk for da jeg måtte på toalettet om natten blant annet og også da jeg skulle på badet for å dusje om morgenen, ettersom badet vårt lå vegg i vegg med rommet vårt. I samme situasjon fikk jeg også bruk for tøflene (ja, tenk det) Pysjamasen fikk jeg ikke bruk for ettersom jeg sov i undertøyet.

♥ ammeinnlegg i ull, ammeinnlegg i bomull og ammesalve: jeg valgte å ikke pakke med meg engangs-ammeinnleggene etter tips fra en av dere om at de klistret seg til brystet, men resten tok jeg med meg, og de fikk jeg god bruk for. Om nettene sov jeg med bomullsinnleggene og på dagtid brukte jeg innleggene i ull (dette gjør jeg fortsatt). Salven er også gull verdt, jeg har enda ikke hatt såre brystvorter.

♥ diverse som var hjemreiseantrekk, shrinx hips og belly bandit: hjemreisenatrekket reiste jeg hjem i, så det fikk jeg bruk for. Shrinx hips og belly bandit har forblitt ubrukt ettersom begge deler ble for stort til meg. Det er helt sykt hvor fort ting trakk seg tilbake, allerede på mandag kveld var livmoren min sunket langt ned. Dette sjekker sykepleierne / jordmødrene flere ganger i løpet av oppholdet på barsel. Vet mange har lurt på dette med etter-rier, så det kan jeg ta her ettersom det henger sammen med livmorens sammentrekning: etter-riene kom nesten hver gang jeg ammet Nelia på sykehuset, det er ikke vondt i det hele tatt, men kjennes som litt sterke mensensmerter. Godt er det jo ikke, men sammenlignet med det du nettopp har vært gjennom kjennes det kun som å brekke en negl *hehe* Jeg hadde etter-rier i rundt tre dager. Du får også en sprøyte i låret rett etter fødsel som hjelper til med sammentrekningene.

♥ hygiene som toalettsaker, bind, egen såpe, mykt toalettpapir og hårføner: fikk god bruk for alle toalettsakene jeg hadde pakket med meg (ja, til og med retettangen). Libresse brukte jeg fra tirsdagen av og det å ha med egen såpe var kjempedeilig! Sykehus-såpen er helt ok, men den føles så steril og kjedelig i forhold, og ettersom jeg ikke ville bruke noe parfyme med tanke på Nelia, var det veldig godt å dufte litt svakt av god såpe i stedet. Toalettpapiret ble jeg tipset om å ha med i tilfelle jeg måtte sy og sykehuspapiret ble for hardt. Jeg slapp å sy, så det var ikke noe problem å bruke sykehuspapiret, men likevel er man ganske (veldig) øm nedentil, så jeg synes det var mer behagelig med mykere papir. Anbefaler absolutt å ta med eget. Hårføneren ble jeg tipset om å ta med da vi var på fødselsforberende kurs, også i tilfelle sting og vondt, ettersom varm luft skal kunne lindre. Jeg fikk ikke bruk for hårføner. Pakk med deg toalettsaker du tror og vet at du selv får bruk for. En nyfødt sover veldig mye, faktisk litt for mye, ettersom jeg helst vil se på henne døgnet rundt. Men du har altså god tid til å både dusje og freshe deg litt opp om du føler for det.

♥ klær og hentesett til Nelia: hentesettet var altfor stort, dessverre, men det blir et fint antrekk til henne senere. Jeg hadde med to andre skift, men hun gulpet en del de første dagene, så mamma pakket med litt mer til henne da de kom på besøk på mandag kveld, i tillegg måtte jeg ha noe annet enn hentesettet som hun kunne reise hjem i. Vet det er mange nyfødte som gulper en del i starten ettersom magesekken faktisk er på størrelse med en valnøtt og de trenger tid til å tilpasse seg morsmelken, så dersom du ønsker å bruke private klær til babyen din, er mitt råd å ha med rundt fire skift,. Teppe glemte jeg å pakke med, men de hadde dette på sykehuset. De har også klær til de nyfødte på sykehuset for de som ønsker å bruke det.

♥ alt annet som mobil, kamera, ladere, mat, filmkamera etc. fikk jeg selvsagt bruk for. Digestive og café cookies var gull under fødselen!

___________________________________________________________________________________________________________

Som dere ser, dette er min erfaring og jeg kunne aldri pakket bagen noe bedre enn jeg gjorde. Så til alle dere vordende mødre der ute: Stol på deg selv og pakk med deg det du tror at DU vil få bruk for. Det er fint å ta imot råd og tips, men ha alltid dine egne behov i bakhodet, det er tross alt du som vet ditt eget beste.

- ♥ -

annonse 

Allerede før Nelia ble født, gjorde jeg research og leste masse om babyprodukter på nett. Alle foreldre vil jo ha det beste til barna sine, og da tenker jeg på produkter som er naturlige og som er laget med tanke på babyen sarte hud, slik at hun ikke kan få noen reaksjoner. Jeg fant at lykkelig som liten og burt’s bees var det beste jeg kunne få tak i, så jeg gikk til innkjøp av produkter jeg mente at vi trengte. Jeg hadde også en dialog med coverbrands hele veien, ettersom de fører burt’s bees, og nå har de nettopp tatt inn lykkelig som liten også.

___________________________________________________________________________________________________________

Disse produktene er i stelleskuffen til Nelia nå, men det er ikke alle som er i bruk helt ennå.

♥ baby bee multipurpose ointment – denne lukter så baby og har blitt brukt siden uke 2 her hjemme. Jeg var litt skeptisk til å bruke produkter på henne den ørste uken, men ettersom denne er hundre prosent naturlig, følte jeg at det var ok fra uke 2. Kunne helt sikkert startet før også. Babyen har en del tørr hud etter fødsel, så denne smurte jeg på tørre hender og føtter. Kremen kan brukes overalt, fungerer også som kuldekrem og beskytter i tillegg babyens hud mot uønsket fukt. Den er fri for parabener og mineralolje, er allergitestet og hypoallergenisk samt vannfri. Jeg bruker den som håndkrem også, er så deilig! Og så lukter jeg Nelia *drømme* Finnes her.

♥ baby bee diaper ointment – blir kalt mirakelkremen for sår hud, så det er denne vi har brukt ved hvert bleieskift, sammen med potetmel slik at vi vet at hun er hundre prosent tørr. Denne bleiekremen er spesielt utviklet for å ta hensyn til barnets sarte hud, den er rik på vitamin e og -a og kaldpresset mandelolje som gir næring, og bivoks for fuktighet og beskyttelse. Bivoks skaper en naturlig barriere, som holder uønsket fuktighet ute og de pleiende ingrediensene inne. Finnes her.

___________________________________________________________________________________________________________

on the go

♥ baby bee getting started kit – dette settet inneholder nesten alle produktene jeg har i stor størrelse, så disse er perfekte på tur eller i stellevesken. Alle produktene er frie for parabener, sulfater og ftalater og er fulle av næringsrike planteoljer og bivoks. Kitet inneholder baby bee nærende olje, baby bee fuktighetslotion, baby bee sjampo og vask, baby bee såpe og baby bee diaper ointment. Finnes her.

Denne såpen er helt magisk, skulle ønske den fantes i større versjon. Denne har vi i vaskevannet hennes, det startet vi også med for en ukes tid siden, ettersom vi fikk beskjed på sykehuset om å kun bruke vann ved stell – men det er klart at man føler behovet for litt godlukt og såpe etter hvert, og ettersom denne er helt naturlig er det bare deilig. Den lukter jo så utrolig godt, og jeg tenker på Nelia hver gang jeg kjenner lukten *baby* Vi vasker med varmt vann, denne såpen og mesoft ved hvert skift. Sistnevnte får du på apoteket og det er gull verdt! Så myke og deilig engangskluter til sart barnehud, og så kan de bare trekkes ned i toalettet etterpå.

Kjekk liten toalettmappe som jeg har i stellevesken min med mesoft og alle reisekit-produktene. Denne er fra lulus og finnes her.

___________________________________________________________________________________________________________

time for a bath 

♥ da vi badet henne for første gang hadde vi baby bee nourishing oil i badevannet i tillegg til at vi brukte svampen konjac baby sponge. Hun ble, om mulig, enda mykere og duftet så deilig. Nourishing oil kan i tillegg brukes til babymassasje, så denne har jeg brukt noen kvelder om hun for eksempel har hatt vondt i magen sin. Da roer hun seg fort. Etter hvert har vi fått tips om å bruke shampoo wash, men ikke før hun har blitt 1-2 måneder, så denne forblir i skuffen litt til. Lykkelig som liten har også en utrolig god badeolje som jeg tenkte å teste ut neste gang, og faktisk er det nonnene på Tautra Mariakloster står for fremstillingen. Den inneholder blant annet økologisk avokadoolje, jojobaolje, aprikoskjerneolje, mandelolje, glycerin og lavendelolje. Mange voksne bruker denne oljen som dusjolje, men det har ikke jeg fått testet ennå. Den er pleiende, smørende og veldig skånsom for tørr og sensibel hud.

our favourite 

___________________________________________________________________________________________________________

for mummy 

♥ jeg er kjempeglad i egenpleie, så fotkremen til lykkelig som liten er utrolig god å ha på kvelden når mannen vil massere meg. Den er laget av økologisk lavendelolje og engelsk peppermynteolje, og har naturlige antibakterielle egenskaper samt en utrolig deilig, kjølende følelse. Finnes her. Ammesalven fra samme merke har jeg blogget om før, og den er virkelig gull verdt! Jeg har i hvert fall ikke opplevd spor til såre brystvorter ennå, og liker å tro at det er fordi jeg er flink til å bruke denne. Den var med meg på sykehuset, er overalt her hjemme og også med i stellevesken. Salven er hundre prosent økologisk og kan brukes på lepper og hender også. Finnes her. 

♥ de to andre produktene er fra mama mio, det samme merket som produktene jeg brukte til å smøre meg under hele svangerskapet. Et utrolig bra merke som jeg har blitt litt avhengig av, så faktisk bruker jeg fortstat oljen fra dem. O-mega shower cream er deilig å bruke i dusjen og super rich body cream deilig å smøre seg med etterpå.

Med rabattkoden BABY får du 15 prosent på hele sortimentet til mama mio, som du finner her. Rabattkoden gjelder også alt i innlegget i tillegg til alle toalettmapper fra lulu’s som er i størrelsen mini.

___________________________________________________________________________________________________________

- ♥ -

2013 har bydd på mange antrekksbilder her på bloggen, så jeg fikk lyst til å gi en kjapp oppsummering av mine favoritter. Disse strekker seg fra desember 2012 til juni 2013, så kommer del 2 i morgen. Tidligere har jeg gjort årsoppsummeringer av hele året, er det noe dere ønsker å lese om i år også? Si gjerne ifra i så fall!

___________________________________________________________________________________________________________

december 2012 – june 2013

Har du en favoritt?

___________________________________________________________________________________________________________

Å, jeg savner sol og sommer når jeg ser på disse bildene! Faktisk satt vi og snakket litt om sommerferien i går kveld, Lars-Kristian har jo en uke fri i juni og vi er så klare for å reise, men vi er litt usikre på hvor vi skal ta turen ennå. Forresten, tenk at dette er siste mandagen i året! Kjenner jeg er klar for mange nye, håper du er det samme :-)

Jeg sitter og spiser frokost med Nelia på fanget, og nå begynner hun å bli veldig utålmodig, så jeg får avslutte – hun er sulten! Gleder oss til besøk av mamma, pappa og storesøster senere og til å feire årets siste dag i morgen ♥ 

Jeg fikk tilsendt den nyeste utgaven av Babydrøm her om dagen, jeg har nemlig bidratt til saken “gravide kaster klærne” og deler to av mine favorittbilder fra gravidshooten jeg gjorde i uke 36 – uten en tråd. Jeg har aldri gjort noe lignende og det kiler litt i magen hver gang ser dem, men de er veldig delikate og allerede nå er de helt fantastiske å se tilbake på, jeg er kjempestolt! Enda mer stolt er jeg av det som gjemte seg der inne: verdens vakreste lille baby, en blanding av ham og meg. Livets mirakel ♥ 

___________________________________________________________________________________________________________

Jeg kan ikke akkurat klage på denne utsikten, den er bedre enn alle magasiner i hele verden. Bare meg, kaffekoppen og pappa som lager verdens teiteste grimaser og lyder for å få henne til å le. Og det funker. Hun der altså, en skikkelig skøyer.

I går ble det treningsfri, tror dere ikke bilen stanset på vei til trening? Motortrøbbel. Så hadde jeg såpass mye å gjøre da jeg kom hjem at jeg bare måtte droppe det. Gikk i treningstøyet i flere timer uten en innsats – haha :-) Vaksinen til Nelia gikk så fint, hun var veldig flink, det var nok verre med meg. Jeg ble helt varm i ansiktet og fikk kjempehøy puls da stikkene ble satt, men forholdt meg rolig utvendig. Hun skrek litt på det ene stikket, litt sterkere på det andre og så ble stilt. Det hjalp med litt trøstespising. Gråten returnerte plutselig en times tid før leggetid, men så sovnet hun rundt klokken åtte som hun pleier. Ingen feber, heldigvis. Da hadde mamma her blitt livredd, selv om jeg vet det ikke er farlig.

♥

Vi droppet forresten København, avbestilte samme dag som vi bestilte. Ble enige om at en helg hjemme er noe vi trenger, for fremover skjer det altfor mye. Neste helg skal vi på spatur til Strømstad, helgen etter der skal vi på fjellet, helgen etter den får vi kanskje besøk og deretter starter serien og frihelgene er over. Så i kveld skal vi på kinodate og i morgen skal vi kose oss med sushiverksted her hjemme, bare vi to. Det blir fint.

Nå må jeg komme meg i dusjen, håper å rekke en treningsøkt før kino, men først har jeg en avtale i byen . Vi sees etterpå, god helg så lenge :-)

For en tid tilbake så jeg et intervju på God morgen Norge med Trond Melbye Michelsen, som er overlege ved fødeavdelingen på Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus. Han snakket om at keisersnitt er en økende trend i hele verden,  også her i Norge, og da ble jeg umiddelbart interessert. Det kan være mange årsaker til at vi ser en økende trend, bedre tekniske hjelpemidler, som spesielt under selve fødselen benyttes for å oppdage risiko hos mor og foster så tidlig som mulig. Økningen kan også skyldes flere tvillingfødsler, økende alder hos mor, at flere mødre selv ønsker keisersnitt, og at stadig flere har hatt et keisersnitt tidligere. Men det er også mye som tyder på at terskelen for å utføre keisersnitt generelt sett er blitt lavere, og en studie fra 1999 viser at 35,7 prosent av alle keisersnitt var planlagte keisersnitt, hvor mors ønske var en av de to mest vanlige årsakene. 

Totalt 17 prosent av alle barnefødsler her i Norge blir forløst ved hjelp av keisersnitt, og i mange tilfeller er det selvfølgelig helt nødvendig, og en fantastisk mulighet for både mor og barn til å komme seg trygt gjennom en fødsel. Det kan oppstå komplikasjoner underveis som ikke gir verken lege eller mor noe annet valg. Det kan bli valgt keisersnitt på forhånd fordi barnet ikke ligger slik det skal – det er mange grunner for å foreta dette. Likevel er det slik i dag, at så mange som halvparten av de planlagte keisersnittene blir gjort uten en god medisinsk grunn, og her kan grunnen være at mor er redd, at hun ønsker kontroll over det som skal skje når det skal skje, og at hun ikke føler at en normal fødsel vil forløpe seg trygt. Og dette er selvfølgelig mer enn en god nok grunn for mange, i en så følsom og sårbar situasjon. Likevel, et keisersnitt er et stort inngrep, og det medfører en større risiko enn en vaginal fødsel – så fremt det ikke foreligger noen medisinske forbehold. I tillegg viser studier at et keisersnitt kan ha følger for barnas helse på sikt. Flere studier viser at det å bli født med keisersnitt kan ha en sammenheng med økt forekomst av astma og allergi, diabetes og barneleddgikt. Dersom du er så heldig at du faktisk kan velge å føde naturlig, så ønsker jeg av hele mitt hjerte å fortelle deg at det bør du! 

Du kan vel si at jeg en periode for mange år siden tilhørte den gruppen kvinner som var livredd for å føde naturlig. Tanken på noe som virket usannsynlig i mitt hode, å føde et barn? Nei. Jeg klarte ikke å forestille meg at dette kunne foregå uten komplikasjoner eller smerter så intense at du rett og slett ikke kom til å overleve. For meg virket det så fjernt og så uaktuelt, at ikke engang positive opplevelser fra voksne kvinner jeg kjente eller artikler fra leger, kunne overbevise meg om noe annet.  Årene gikk og jeg ble voksen. Så ble jeg gravid og jeg følte ikke noe annet enn glede. Det var først mot slutten av svangerskapet, da jeg var i samtale med jordmor, at jeg virkelig startet å tenke på dette med fødsel igjen. Jeg hadde faktisk ikke tenkt noe særlig på det underveis i svangerskapet, og jeg kjente heldigvis at den følelsen jeg hadde hatt for mange år siden, den var borte. Jeg skal likevel ikke legge skjul på at jeg til tider var litt redd. Å føde er en stor påkjennelse for kroppen og jeg visste ikke hva jeg gikk til. En periode trodde jeg kanskje at jeg måtte ha keisersnitt fordi min mor måtte ha det i sin tid på grunn av smalt bekken, og dette gjorde meg litt usikker. Jeg ville jo helst ikke måtte oppleve noe hastekeisersnitt, og ønsket å foreta en bekkenmåling slik at et keisersnitt kunne bli planlagt dersom det var nødvendig. Det skulle vise seg at dette ikke var så enkelt, for en slik måling ble ikke foretatt, fikk jeg beskjed om. Så da måtte jeg bare slå meg til ro med det. Men det kom jo til å gå fint, og spesielt ble jeg overbevist av de mange gode samtalene jeg hadde med en helt fantastisk jordmor her i Skien. Hun sørget for at mine tanker til en naturlig fødsel var veldig positiv, og hun fikk meg virkelig til å føle meg trygg på at dette skulle gå veldig bra. Vi snakket om pusteteknikker, forskjellige måter å føde på, rier og tiden etterpå. Det kom til et punkt hvor jeg faktisk gledet meg til å oppleve dette, og ikke minst gledet jeg meg så til å få møte Nelia, at det overskygget frykten de gangene den faktisk kom krypende. For den gjorde jo det! Frykten kom og gikk, og jeg kan vel kanskje beskrive det som skrekkblandet fryd. For å vente på en fødsel er virkelig nervepirrende, og som førstegangsfødende vet du svært lite om hva som venter og når ting faktisk er i ferd med å skje. 

Norge er på verdenstoppen når det gjelder resultater for fødselsomsorgen, og dette var jeg klar over natt til den 25. november, dagen da Nelia kom til  verden. Jeg har vel sjelden følt at jeg har vært i så trygge hender som da jeg ble skrevet inn på sykehuset, til Nelia var ute 7 timer etterpå. Jeg ble tatt imot av helt fantastiske jordmødre, og jeg må bare si at de gjør en helt fenomenal jobb! Her er et lite utdrag av fødselshistorien min, som du kan lese i sin helhet HER.

Ti over halv ni fikk jeg grønt lys, jeg kunne begynne å trykke. Jeg hadde sett frem til dette, nå skulle hun ut, vi var i utdrivningsfasen! Jeg trodde det skulle bli en lettelse, men der tok jeg ganske feil, for dette var uendelige smerter. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det verker ikke bare i underlivet, men hele veien bakover i ryggen og spesielt i halebeinet. Beina mine skalv, hele meg ristet og på et punkt var både armer og bein over hele sengen, jeg skrek og svettet og var i ferd med å gi opp. Fokus på maraton og joggesko var borte for lenge siden, nå var jeg mer fokusert på at jeg skulle klare dette. Jeg fokuserte på at jeg måtte overleve for å få møte datteren vår, for på et tidspunkt var jeg helt sikker på at jeg skulle dø. Jeg var livredd, for det var så vondt, og jeg husker at jeg så på jordmor med bedende øyne om at dette måtte ta slutt. Jeg klarte ikke mer. Klokken var nå blitt nærmere ni og barnepleieren hadde også kommet inn. Fra dette punktet husker jeg mest hender i skjeden og rundt beina mine, jeg satt halvveis opp i sengen og presset meg selv nedover med armene rundt undersiden av lårene mine. Mye av grunnen til at jeg satt såpass oppreist var fordi jeg hele tiden var nær knappene på siden av sengen og heiste den høyere og høyere opp, jeg knakk jo nesten i to tilslutt, så det var litt komisk og jeg hadde lyst til å le, men jeg klarte ikke. Det jeg derimot klarte nå, var å slappe av mellom riene. Jeg sank sammen som en potetsekk og var veldig klar for hver nye rie. Langt i det fjerne hørte jeg Lars-Kristian i øret mitt “nå får vi snart møte datteren vår, jeg ser hodet hennes allerede, hun har mer hår enn meg, jo! Vi blir snart en familie, kom igjen nå jenta mi, du er så flink” Dette var ord som fikk endorfinene, adrenalinet og pågangsmotet til å bruse i kroppen og jeg vet ikke hvor jeg hentet de siste kreftene mine fra, for jeg var så svett og fullstendig utmattet. Jeg husker bare rolige ord fra jordmor som fortalte meg at Nelia snart var ute, bare 2 rier til, sa hun. Masse olje. Og plutselig, midt i en brennende følelse hvor jeg trodde hele meg skulle revne i to, hørte jeg en klukkende lyd, jeg følte at jeg ble fullstendig tømt innvendig og plutselig så jeg henne. Datteren vår. Nelia.

– foto karinfoto.com –

Så med dette innlegget vil jeg passe på å gi en stor applaus til de fantastiske jordmødrene på fødestuene i landet vårt. Dere gjør en enestående jobb og det må på mange måter føles som en liten gave å få hilse på så mange nye verdensborgere som dere gjør. Dere er heldige, men vi som mødre er også utrolig heldige som har dere der når vi trenger dere som mest: med gode samtaler i forkant av fødselen, men spesielt med betryggende ord, kjærlige og trygge blikk og heiarop under selve fødselen, når vi hyler av smerte og tror vi skal dø. Dere gjør hele opplevelsen så unik og trygg for oss, og det er jeg så glad for.

Ved å skrive dette innlegget håper jeg virkelig at jeg kan hjelpe noen der ute som kjenner på redselen for å føde. For det er virkelig trygt å føde naturlig i Norge. Selvfølgelig kan komplikasjoner oppstå under forløsning, det er noe vi ikke kommer utenom, og ikke alle sitter igjen med en positiv opplevelse, men vit i hvert fall at dette er trygt. Du er i trygge hender. Vi kvinner er skapt for å gjøre dette, og vi klarer det! Selv om du vil oppleve smerter så voldsomme, at du faktisk har lyst til å slå ned jordmoren som står og heier på deg og stryker deg over håret. Smerter som gjør at du sverger for at du ikke vil holde ut et eneste sekund til. For vet du hva? Du glemmer det med tiden. Etter hvert er smertene glemt, og du sitter igjen med livets beste gave. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, men et tusen takk er så absolutt på sin plass! Dere er så herlige! Jeg er så takknemlig for alle gratulasjoner som strømmet på i går og for at dere likte filmen vår! Det betyr så mye for oss ♥ 

Som jeg nevnte i går, er dette noe jeg har gledet meg til å fortelle dere lenge. Å involvere dere i noe så stort er en selvfølge for meg, men samtidig har det vært en kjempefin ting å ha bare for oss, venner og familie. Det har vært vår egen lille hemmelighet som faktisk ingen andre har visst helt sikkert ♥ Men nå er jeg glad for at dere vet, for det har vært flere ganger jeg har hatt lyst til å rope det ut fordi jeg er så lykkelig og glad, eller flere ganger jeg har hatt lyst til å forklare hvorfor jeg kanskje har vært sliten. Spesielt under lanseringen med Bianco kjente jeg at jeg ble over snittet trøtt av å reise rundt og være tilstedet hele tiden – men det gikk jo likevel så fint :-)

forskjellene

Dette svangerskapet har så langt vært nesten nittini prosent sammenlignbart med mitt første. Jeg vet at regelen sier at ingen svangerskap er like, men så langt kjennes ikke den påstanden helt riktig for meg. Men jeg er jo “bare” halvveis og fortsatt kan mye skje. I dag er jeg 20+1 uker – det vil si at jeg har gått inn i uke 21. Likevel – noen forskjeller er det jo:

– jeg har for eksempel IKKE mistet lysten på kaffe, som jeg jo gjorde i første svangerskap. Da gikk jeg i flere uker med avsmak på det. Jeg som kan helle i meg minst syv kopper om dagen?! Sånn sett har det vært litt vanskelig, for jeg må jo holde meg til to :-) 

– i første svangerskap var jeg utslitt de første ukene. Jeg kunne sovne på sofaen hele tiden, spesielt når vi så på film. Jeg var helt ferdig og hadde ingen annen forklaring enn den at jeg var gravid. Denne gangen har jeg også vært sliten, men ikke på den samme måten. Det har vært kvelder hvor jeg har sovnet latterlig tidlig og følt meg helt tappet for alt som heter energi, men likevel har jeg hatt mye mer energi hele veien denne gangen, enn ved starten av forrige.

– i første svangerskap var jeg mer eller mindre kvalm hver eneste morgen i 9-10 uker før det ga seg. Jeg kastet aldri opp, men var generelt uvel. Kvalm har jeg vært denne gangen også, og det hender det fortsatt at jeg er når jeg våkner. Så denne gangen har det ikke vært konstant, men heller noe som har kommet og gått fra dag til dag, og som fortsatt holder på. Som for eksempel i dag ;-) 

– puppene mine er større nå enn de var på samme tid forrige gang. I hvert fall hvis jeg husker riktig. Altså, det er nesten ubehagelig å våkne om morgen fordi de kjennes så tunge. Det er kanskje litt rart, ettersom jeg hadde det samme utgangspunktet denne gangen, men samtidig har jeg jo vært gjennom dette en gang tidligere nå, så det har nok noe å si. Jeg bare håper det stopper snart, for hvis ikke kan jeg trygt si at jeg gruer meg til dagen etter fødsel når melkeproduksjonen er i gang ;-) 

Det er vel disse ganske små forskjellene som har vært, for ellers er det likt. Formen er fin, jeg trener fortsatt som før (med unntak av fart) og kan ikke klage på noe i verden! Jeg skal likevel innrømme at frykten kanskje er større denne gangen. Nå er vi velsignet med et vakkert og velskapt barn fra før av, ikke minst er hun er frisk. Som førstegangsgravid er du bekymret for babyen i magen din og tenker mye på akkurat dette, men denne gangen tenker jeg faktisk på det i større grad. Er vi like heldige igjen? Jeg kan selvfølgelig bare snakke for meg selv, men det er i hvert fall slik jeg føler det. 

Vi har allerede vært på ordinær ultralyd og denne babyen er – om mulig – mer aktiv enn det Nelia var. Det var helt utrolig å se på, og vi fikk også med oss en video av det hjem, noe jeg er utrolig glad for! Det er kjempefint å ta frem videosnuttene når jeg føler at jeg vil  ha litt mer nærhet. Det er rart med det, men det er jo litt frustrerende å ikke kunne se hva den lille inni der styrer med hele tiden. Noen ganger glemmer jeg til og med at h*n ligger der. Jeg kjenner allerede masse liv og det er så koselig :-) Jeg har morkaken i front denne gangen også, som jeg hadde forrige gang, men enn så lenge betyr ikke det noe annet enn at jeg kan kjenne litt mindre spark enn de som ikke har den foran. Den fungere visst som en slags støtdemper! Vel, da tror jeg denne babyen har en fremtid som maratonløper eller bokser ;-) Gleder meg til å dele med dere hva vi venter! Nelia er utrolig stolt og var med oss på ultralyden, så hun snakker ikke om noe annet enn babyen som ligger på pute inni magen til mamma ;-) Skal innrømme at hun avslørte det for flere uker siden for alle i barnehagen, at hun skulle bli storesøster. Hun er så stolt! Tenk at lille skal bli storesøster ♥ 

Nå skal jeg avgårde til Oslo for dagen, men ville bare innom for å si tusen takk! Dette ble jo litt lenger en jeg hadde planlagt ;-) Stor klem! 

The post tusen takk til dere og en liten oppdatering appeared first on Caroline Berg Eriksen.

Den dagen denne jenta møter babyen i magen til mamma, vet jeg om en som kommer til å bli verdens beste storesøster ♥ 

Kjære deg, jenta mi! Jeg kjenner ingen som er så liten, men likevel så omsorgsfull og empatisk som deg! Du er så full av kjærlighet for dyr og mennesker du både kjenner og ikke kjenner, og jeg vet at du kommer til å bli en utrolig kjærlig og rettferdig storesøster. Og kanskje litt sjefete, men bare fordi du er eldst ;-) 

Jeg mener det virkelig når jeg sier at den største gleden i livet er å få barn. Gjennom dem ser du verden på en helt annen måte enn før. En ny og vakrere måte, selv om du vet at det finnes så mye grusomt og fælt der ute. Barn har ingen bekymringer, de lever for hver dag og elsker hvert sekund av livet. I hvert fall de som er så heldige å få være lykkelige. Det er en fryd å ta del i livsgleden hennes hver dag, og for min del har det lært meg å elske livet enda høyere. Å forstå hvor skjørt det er og hvor viktig det er at vi tar vare på tiden vi har sammen på denne jorda. For den går fort. 

Et barn lærer deg å le i stunder hvor du egentlig aldri hadde tenkt til å le. Et barn lærer deg å se lysere på ting. De vet jo ikke bedre. Det er så deilig at jeg får lov til å ha et lite menneske hos meg hver dag som minner meg på alt dette, som elsker meg betingelsesløst uavhengig av hvordan alle andre ser meg. For hun ser den virkelige meg hele tiden og hun kjenner meg bedre enn alle andre. Dette båndet mellom foreldre og barn er så unikt, jeg kunne aldri tenke meg et liv uten.  

Da jeg var yngre var alt jeg ønsket meg mann og familie. Jeg var en sånn jente som lekte med dukker i flere år, så for meg stakittgjerde, stasjonsvogn, flere unger og stappfulle vaskemaskiner. Så kom jeg til et stadium hvor jeg ikke helt kunne se for meg dette likevel. Jeg visste liksom ikke helt om jeg turte å ønske meg det, mest fordi tanken på å gjennomgå et svangerskap skremte meg. Så ble jeg voksen igjen. Og herregud, så glad jeg er for det! Ingenting er viktigere for meg enn familien min og jeg er så takknemlig og privilegert som har fått lov til å skape min egen. Så ble det altså som jeg lekte og så for meg som liten jente, vi har jo til og med kjøpt større bil i disse dager! Haha :-) Skal si det trengs med to barn og to hunder i tiden fremover. 

Noen av dere har spurt hvordan vi avslørte nyheten for familien vår, og det gjorde vi på nesten samme måte som på disse bildene. I tillegg til å komme med ultralydbilder i hendene, hadde hun på seg en body som det stod “jeg skal bli storesøster” på. Vi hadde samlet alle i familien i samme stue og fortalte dem at Nelia hadde noe hun ville vise dem alle sammen. Så de ventet spent og så kom hun durende ut og viste seg fram. Det tok litt tid før alle oppfattet hva dette faktisk dreide seg om, men mamma selvfølgelig den som oppdaget teksten på bodyen først og hun hylte av glede! Haha :-) Jeg har faktisk alt på film. Et superfint øyeblikk for alle sammen! 

Jeg er på et sted i livet nå som føles veldig riktig. Jeg er virkelig lykkelig og kan ikke vente til å møte nok et familiemedlem når sensommeren kommer ♥ 

The post en som skal bli storesøster appeared first on Caroline Berg Eriksen.

God ettermiddag fra frøken hæ, hva sa du?! Jeg hører jo nesten ingenting på grunn av øret mitt, men det er faktisk bedre enn det var i går på denne tiden! Så det lover godt! Formen generelt er også bedre: i går var jeg slapp som et slips, i dag har jeg lyst til å vaske hele huset. Men jeg skal ikke det, altså.. Jeg vet at det bare slår tilbake på meg, så jeg skal holde pulsen lav. Den blir jo faktisk høyere bare jeg jobber med å ta bilder. Haha! Men jeg kan jo gjøre noe, bare veldig sakte, som å sette på vask, jobbe med blogginnlegg og pusle i huset. Kanskje vi snakker totalrenovering av walk in-garderoben en gang for alle? En skikkelig vårrengjøring der hadde gjort susen! Min dose med tv-titting er i hvert fall over frem til kvelden sniker seg på. Jeg startet nemlig dagen klokken syv med kaffe, Lars-Kristian, Nelia pluss Skjønnheten og Udyret. Å, den filmen! Nelia er litt småforelsket i Belle for tiden, har et par sokker med henne på som hun aldri vil ta av seg ;-) Nå er hun i barnehagen og Lars-Kristian kom nesten akkurat hjem med lunsj til oss! Og blomster til meg ♥ Han har nemlig fri i dag og har bare vært inne for behandling. Det passer jo veldig bra, så kan jeg få litt pleie også :-) 

pregnancy cards 

Et tips til deg som også går gravid! Disse graviditetskortene bestilte jeg online her om dagen da jeg oppdaget at de har kommet på norsk, de er kjempefine! Skulle bare ønske jeg hadde oppdaget dem tidligere, neste kort er for uke 28. Men mellom der er det mye annet du kan bruke dem til også. 

Veldig søtt og det er kanskje litt enklere å huske på å ta bilder underveis når du har denne bunken liggendene :-) 

Ha en fin dag da, dere! Og hold dere friske! 

The post lunch for two (three) appeared first on Caroline Berg Eriksen.

God morgen! Jeg har lyst til å oppdatere dere uke for uke i dette svangerskapet, eller i hvert fall vil jeg prøve å få det til hver uke :-) Forrige gang gjorde jeg det ikke fordi jeg var bekymret for at alle de som ikke er gravide eller overhodet ikke er interessert, skulle bli lei. Men jeg angrer på det i dag, for det hadde vært utrolig fint å kunne se tilbake på. Ikke minst hadde jeg hatt bilder uke for uke! Det har jeg dessverre ikke med Nelia, kun noen få magebilder litt spredt utover, hovedsakelig tatt med mobilen. Det er litt synd. I denne bloggposten har jeg har tatt utgangspunkt i den klassiske oppdateringen som jeg har funnet på diverse blogger når jeg har søkt etter det, men tatt bort noe og lagt til litt ekstra for å få det litt annerledes og kanskje litt morsommere :-) Håper dere liker det! 

termin: 4. september 2016.

hvor langt på vei: jeg er helt i starten av uke 22, altså 21 uker og 1 dag på vei. Over halvveis! 

dager igjen av svangerskapet: 135 dager igjen!

babyen er så stor som: en kokosnøtt! Tipper det er en litt større kokosnøtt enn akkurat denne da, babyen er nemlig 17.5 cm. lang fra sete til isse, 26 cm. lang i full lengde og veier 400 gram. Toppen av livmoren er omtrent 2 cm. over navlen nå, og det ser jeg godt når jeg ligger på ryggen :-) 

ukens must have(s): støttestrømper, fotmassasje (de få gangene jeg får… Lars-Kristian! Du var MYE flinkere forrige gang), tabletter mot halsbrann, vann og magekremene mine. Jeg tørster noe helt vanvittig om dagen, må ha vann så å si hele tiden. Ellers bruker jeg de samme kremene som jeg brukte i forrige svangerskap fra mama mio, og da jeg startet å smøre meg med dem denne gangen tok luktene meg 3 år tilbake på et blunk! Det var nesten så jeg begynte å grine. Rart hvordan vi så fort forbinder lukter med noe. Støttestrømper bruker jeg stort sett hele dagen når jeg er hjemme og ellers om jeg skal kjøre langt og sitter mye. Sitter mye gjør jeg jo ofte på grunn av jobben min. Så jeg bruker dem ikke fordi jeg har vann i kroppen ennå, men for å minske risikoen for åreknuter og for å faktisk unngå å bli hoven i leggene. Det gjorde jeg forrige gang jeg gikk gravid også, med stor suksess! Mot slutten av forrige svangerskap kjøpte jeg meg også støttestrømpebukser for gravide – det var HELT magisk! Men jeg kan liksom se for meg å trave rundt i sorte strømper i august – selv om vi aldri vet med dette klimaet! 

kjenner du mye til den lille mageboeren: den første gang jeg kjente liv i dette svangerskapet var faktisk allerede i uke 17, og det startet ikke som små sommerfuglbevegelser denne gangen, som jeg husker at det gjorde med Nelia. Dette var tydelige spark og slag helt fra første stund, utrolig fascinerende! Jeg kan allerede se tydelige bevegelser fra den lille i magen når jeg ligger på ryggen. 

hvordan har treningsuken vært: bah, den vil jeg ikke snakke om engang. Den startet knallbra, men sluttet brått ettersom jeg ble syk. Utrolig kjedelig å føle at alt jeg orker og bør er å sitte i ro, men neste uke blir nok bedre :-) Tenker meg ut på en lang tur med hundene snart da, det er jo bedre enn ingenting og i dag føler jeg at bihulene og øret mitt er såpass mye bedre at med en hel haug med polstring skal det nok gå fint. 

plager: halsbrann! Det kommer mest når jeg trener, så denne uken har jeg ikke kjent så mye til det. Ellers har jeg ingen plager, sånn bortsett fra at jeg faktisk er syk akkurat nå ;-) 

kjønn på babyen: det ønsker vi å holde for oss selv enn så lenge, men legen var ikke tvil da vi var på den ordinære ultralyden i uke 18. Selv har jeg faktisk drømt flere ganger allerede at det var helt feil! Og det kan jo skje. 

hvordan sover du om natten: jeg sover bra og har ingen plager, foretrekker fortsatt å sove på ryggen og det gjorde jeg i hele forrige svangerskap også. Akkurat denne uken skiller seg litt ut da, ettersom jeg er tett som en potte fra halsen og opp til midtskillen, så søvnen blir jo deretter kan du si.. I tillegg har jeg vært oppe 2-3 ganger om natten for å tisse nesten helt fra uke 9. Jeg går nok litt i søvne hver gang, for jeg har aldri trukket ned når jeg står opp neste morgen. Haha! Men dette har heldigvis bedret seg og natt var jeg ikke oppe i det hele tatt :-) La oss bare håpe at dette merkes når jeg skal løpe neste gang også, for det er litt slitsomt å avbryte mølla hvert femte minutt fordi jeg holder på å tisse på meg. Så går jeg på do da, og det kommer type 3 dråper liksom. Bah! Men det letter faktisk noe enormt på trykket! 

fødselsforventninger: det er litt tidlig enda, men det er klart jeg har tenkt på det. Jeg synes min forrige fødsel gikk utrolig bra, det var en kjempeflott, men veldig intens og etter hvert smertefull opplevelse. Litt ut av deg selv. I hvert fall når jeg ser tilbake på det. Jeg er faktisk veldig glad for at jeg delte fødselshistorien med dere, for det er mange detaljer jeg ikke hadde husket i dag om jeg ikke hadde skrevet det ned. Jeg gleder meg til riene starter denne gangen og jeg faktisk VET hva som foregår. Det ante jeg jo ikke forrige gang. Nå kan jeg kanskje holde meg hjemme litt lenger også, og ikke dra avgårde med en gang jeg tror det kanskje kan være noe :-) 

ukens cravings: druer! Herregud, jeg kan ikke få nok av druer! Kan spise inntil to kurver om dagen, men det fører jo med seg visse mageproblemer. Ehe! De er gode både ferske og frosne forresten, men de må være lilla, iiiiskalde og sprø. 

humør: det er tipp topp! Litt mer følsom enn ellers, tar ekstremt lett til tårene og kan gråte av alt fra en reklamefilm til en nyhet jeg har lest på nett. I tillegg har jeg flere dårlige dager enn jeg pleier å ha, mest fordi jeg aldri vet hva jeg skal ha på meg. Det er ikke alt jeg føler meg like vel i lenger ;-) Uansett: i følge Lars-Kristian var jeg litt hormonell i starten, men det har visst roet seg. Tipper han er glad for det ;-) Hvis han tør å snakke sant, da… 

vektøkning: 6 kilo opp. 

innkjøp: JA! Jeg ventet faktisk helt til uke 18 med å kjøpe noe som helst, ettersom jeg ville vite kjønnet først. Men nå har bittesmå, skjønne antrekk allerede funnet veien inn i huset og jeg kan ikke skjønne at det skal komme et lite menneske og fylle dem om bare 135 dager eller rundt der. 

kontroll: jordmorkontroll på mandag, det blir den første :-) Jeg skal til samme jordmor som forrige gang og det er jeg så glad for. Hun var bare helskjønn og så enkel å prate med. I tillegg synes jeg det er fint at hun kjenner til meg og hvordan forrige svangerskap var. 

strekkmerker: nei, det har jeg ikke fått. Jeg fikk ikke det under forrige svangerskap heller og håper jeg slipper unna, selv om det aldri er en selvfølge. 

♥ ♥ ♥

The post gravidoppdatering: uke 22 (21+1) appeared first on Caroline Berg Eriksen.

Jeg føler at jeg nettopp oppdaterte dere på denne fronten, kanskje det bare blir for mye med en slik oppdatering hver uke? Hva tenker du? Tell me! Jeg deler mer enn gjerne om dere synes det er gøy, for jeg trenger vel ikke akkurat å presisere at jeg synes det er gøy :-) Dette er jo ting og tanker som opptar meg om dagen, så det kjennes veldig naturlig for meg å skrive om det. 

Vi har altså kommet til uke 23 og jeg teller dagene! Faktisk teller jeg ukene til vi skal på ferie også, og det er egentlig litt dumt for det fører bare til at tiden går litt sakte likevel, med to ting å glede seg til. Men som jeg nevnte i går, dette svangerskapet kjennes mye kortere enn det forrige og det i seg selv er jo ikke noe annet enn fantastisk! Tenk på svangerskap nummer 3 da, det er nok over før du rekker å blunke! Ikke at vi har tenkt oss dit med det første :-) 

hello week 23 

termin: 4. september 2016.

hvor langt på vei: jeg er helt i starten av uke 23, altså 22 uker og 1 dag på vei. 

dager igjen av svangerskapet: Jeg har vært gravid i 155 dager og har 128 dager igjen! 

babyen er så stor som: en grapefrukt! Men seriøst.. Da har vel babyen krympet siden forrige uke, for en kokosnøtt er jo større enn dette?! Haha! Jeg sendte Lars-Kristian Skien rundt for å finne en med ok størrelse og denne var altså det vi endte opp med. Å sammenligne med frukt og grønt er kanskje ikke det beste hele tiden ;-) Babyen vår veier i hvert fall rundt 465 gram i starten av denne uken og rundt 550 gram når uken går mot slutten.  Lengden er 19 cm. lang fra sete til isse, 27 cm. lang i full lengde. Begynner å bli stor nå! Bitte lille ♥ 

ukens must have(s): fortsatt støttestrømper, vann og halsbranntabletter, men også gode, myke blondebh-er og disse doplene fra AngelSounds. Disse redder virkelig et bekymret mammahjerte når jeg føler at det er noe galt eller når jeg innbiller meg at jeg ikke har kjent så mye liv. Disse skal ikke brukes med hyppighet, men det er likevel beroligende å bare ha dem i hus, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg ikke har vært så glad for å være syk og måtte gå på antibiotika og smertestillende. Det har gjort meg litt ekstra urolig med tanke på hva babyen får i seg, selv om leger har forsikret meg om at det går helt fint. 

kjenner du mye til den lille mageboeren: jeg føler nesten at det har roet seg litt, og det har kanskje å gjøre med at babyen begynner å innarbeide søvnrutiner eller rett og slett det at jeg har blitt mer vant til det. De aller kraftigste sparkene kommer selvfølgelig når jeg skal sove, slik var det med Nelia også ;-) Her om dagen tror jeg babyen kjempet skikkelig for å bytte stilling eller retning, for jeg ble nesten litt uvel av de harde og glidende bevegelsene som foregikk inni der. Lars-Kristian kjente de første sparkene på søndag kveld, det var veldig koselig ♥ 

hvordan har treningsuken vært: ikke-eksisterende! La oss bare si at jeg er overlykkelig for å kjenne meg frisk igjen, for at antibiotikakuren er over etter i dag og for at jeg er kvitt neseplagene. Ord kan nesten ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å ta fatt på en ny og frisk uke! Spent på om jeg merker noe på formen, på mandag er det 2 uker siden forrige skikkelige økt ;-) 

plager: ingen graviditetsplager med unntak av EKSTREM halsbrann til og fra i løpet av dagen. 

kjønn på babyen: det vil vi fortsatt holde litt på, men jeg tror ikke det er lenge til jeg sprekker! 

hvordan sover du om natten: jeg sover endelig uten toalettbesøk, men våkner med en blære så full at jeg må knipe hele veien inn på badet. Haha! Knipeøvelser er jo forresten bare et pluss, jeg har slurvet skikkelig med det den siste tiden… 

fødselsforventninger: fortsatt kjenner jeg at det ligger litt langt fram i tid, men 128 dager kan plutselig gå veldig fort! Jeg håper opplevelsen blir like fin som forrige gang, selv om jeg gruer meg litt til smertene som jeg vet kommer helt på slutten i utdrivningsfasen. Jeg har jo glemt hvor vondt var, men jeg husker at jeg rett etter fødselen tenkte at jeg aldri ville gjennom de smertene en gang til. Så gikk det én dag og jeg tenkte allerede at hei, det var jo ikke SÅ ille?! Egentlig litt fascinerende det der ;-) 

ukens cravings: har ikke hatt noen særlige cravings denne uken, men jeg har spist MYE Skyr i absolutt alle former og varianter. Favoritten er og blir Skyr med kaffe & vanilje, den slår utrolig nok kokos for min del, selv om kokos kommer på en god nummer 2. Kokos MED tørket kokos. Da blir den ekstra god! Jeg synes Skyr metter godt og det er godt å snaske på også, når jeg sitter hjemme og jobber og har lyst på et eller annet. Eller så tar jeg de med på biltur. Lars-Kristian hamstret til meg tidligere denne uken ettersom jeg var syk ;-) Takk! 

humør: det er som det har vært, jeg er jo en veldig positiv og blid sjel og det har ikke endret seg. Det skal sies at humøret ikke har vært HELT på topp når bihulene har røsket i meg som verst, men kommer jeg meg gjennom en fødsel, så er bihulebetennelse og ørebetennelse peanuts i forhold ;-) 

vektøkning: fortsatt 6 kilo opp. 

innkjøp: JA! Men ikke noe mer enn i forrige uke. Jeg glemte å si hva jeg har kjøpt, men de to første pysjamasene er i hus og hentesettet er i boks pluss et par andre nydelige plagg som jeg gleder meg til å vise dere! Det aller første innkjøpet gjorde jeg faktisk bare et par dager etter at jeg testet positivt: det var salg på Zara, så jeg klikket like gjerne hjem en julepysj! Denne passer jo til begge kjønn og er så nydelig! 

kontroll: både Lars-Kristian og jeg var på jordmorkontroll mandagen som var og det gikk veldig fint, bortsett fra at jeg glemte å levere urinprøve. Jeg lovte å stikke innom med den senere denne uken, men hvor ble dagene av? Shit! Jeg kom nettopp på det! *noterermeg* Får ta turen på mandag. Sa noen pregnancy brain? 

strekkmerker: ingen strekkmerker og jeg smører meg som regel to ganger daglig – en gang om morgen etter dusjen og deretter før jeg legger meg. Det er ikke alltid jeg orker å styre med det før jeg går til sengs, men jeg gjør det som regel likevel. Først en omgang med oljen og deretter en omgang med den tykke kremen. Så vandrer jeg inn i sengen og sklir ned ved siden av Lars-Kristian som en nypolert voksdukke. Haha! 

♥♥♥ 

The post gravidoppdatering: uke 23 (22+1) appeared first on Caroline Berg Eriksen.

Det er så mange av dere som er nysgjerrige på hvor den nye babyen skal få rom, om Nelia må dele rommet sitt eller om vi må legge ned hele walk in-skapet ;-) Så jeg tenkte at det var et fint spørsmål å besvare i et innlegg: dette huset har fire soverom, tre oppe og et nede. Nede har vi et kombinert gjeste- og treningsrom, i tillegg til at det er der jeg oppbevarer produkter som jeg tester og diverse kontorting i et hyllesystem. Planen er at walk in-skapet må flyttes ned dit når babyen ikke lenger skal sove inne hos oss. Nelia sov jo hos oss til hun var rundt 3 måneder om jeg ikke husker feil, så vi regner med at det blir ca. likt denne gangen også :-) Dette rommet er mindre, men det gjør ingenting. Da får vi heller finne på litt smarte løsninger. Jeg synes det er fint å ha alle soverommene oppe, hadde ikke klart å slå meg til ro med Nelia sovende nede. Walk in-rommet er det største rommet, så dette blir i så fall Nelia sitt, og så får den nye verdensborgeren bo der Nelia bor nå :-) 

–

Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å komme i gang med innredningen av et nytt barnerom! Hadde gjerne startet i går om det var opp til meg, og jeg har jo allerede en hel mappe på skrivebordet mitt med inspirasjon og planer for hvordan det skal bli. Dessverre så er fremtiden litt usikker enn så lenge, Lars-Kristian sin kontrakt med ODD går ut etter sesongen og vi vet enda ikke om han skal forlenge med dem eller om han går til en ny klubb. Dette med å ikke vite gjør meg ganske rastløs, vi vet jo ikke om vi blir boende her eller om vi skal flytte til et nytt sted. I tillegg skjer alt mest sannsynlig på tampen av året, rett før jul med nyfødt barn og alt annet som ellers skjer i høytiden. Så det er håpløst og ikke noe poeng i å starte med barneromprosjekt eller andre ting akkurat nå – selv om jeg har aldri så lyst. Håper og tror at vi får vite mer i løpet av sommeren, så jeg ser virkelig frem til det! Hvor vi skal ha treningsrommet er et annet spørsmål ;-) Der må jeg tenke litt. 

I mellomtiden har jeg startet med noen innkjøp til innhold i den nye stellevesken :-) Denne gangen blir ting i sort og hvitt slik jeg ser det for meg nå, gleder meg til å vise dere! Og hvor fresh er ikke denne bleiemappen?! Romslig er den også – rett og slett helt perfekt! Jeg fant den da jeg google litt rundt og har aldri hørt om merket før, men Mitera er de som fører den :-) 

Tipper det er flere av dere som har tatt langhelg nå, og det må dere nyte! 

The post hvor skal babyen bo? appeared first on Caroline Berg Eriksen.

Det er fredag og på tide med nok en oppdatering på svangerskapet :-) Jeg fortsetter uke for uke så lenge det var såpass mange som synes det var gøy, tror jeg kommer til å sette pris på det i ettertid selv også! 

hello week 24 

termin: 4. september 2016.

hvor langt på vei: jeg er helt i starten av uke 24, altså 23 uker og 1 dag på vei. 57,1 prosent av svangerskapet er overstått og jeg er i graviditetsmåned 6. 

dager igjen av svangerskapet: Jeg har vært gravid i 162 dager og har 121 dager igjen! 

babyen er så stor som: en cantaloupemelon! Så nå skjer det saker og ting. Babyen vår veier allerede  565 gram i starten av denne uken og rundt 665 gram når uken går mot slutten. Lengden er 20 cm. fra sete til isse, 28 cm. lang i full lengde ♥ 

ukens must have(s): jeg har fylt på med et nytt produkt fra ZO skin care som jeg føler er et must have. C Bright heter det og påføres før dagkrem og solkrem. Dette skal hemme dannelsen av pigmenter. I tillegg måtte jeg finne fram solkremen min, siden været har vært så bra og jeg vil virkelig forebygge pigmentering. Den er også fra ZO, helt super! Har dessverre fått litt pigmentering i pannen i etterkant av forrige svangerskap, de kom helt plutselig ganske lenge etterpå, men jeg har kommet fram til at det må ha en sammenheng. Uansett! De forsvant på bare litt da jeg startet å bruke et hudpleieprogram fra ZO. Elsket virkelig det programmet, huden ble så fin og gløden var helt amazing! Disse kremene måtte jeg slutte med da jeg fant ut av at jeg var gravid og pigmenteringen er derfor tilbake. Likevel har de mildnet litt nå igjen synes jeg og jeg forebygger med produkter som er trygge å bruke i svangerskapet :-) Jeg får ikke disse produktene sponset, men jeg får halv pris – i tilfelle noen skulle lure på det! Kan jo fortelle mer om hudpleie i et annet innlegg og også etter svangerskap og amming, gleder meg til å begynne på de produktene jeg brukte før igjen, de gjør så mye for huden! I tillegg elsker jeg denne kremen fra mama bee, den er helt fantastisk for leggene og føttene! Lukter litt tannkrem, men er avkjølende og deilig for trøtte føtter eller legger. Kjøpes hos bla. Vita :-) 

kjenner du mye til den lille mageboeren: ja, det gjør jeg! Jeg følte jo at det var litt roligere i forrige uke og trodde det var fordi jeg hadde blitt vant til det, men siden da har det virkelig vært full fest igjen :-) Så koselig! 

hvordan har treningsuken vært: fantastisk! Formen er virkelig bedre enn den har vært hittil i svangerskapet, og jeg var jo så spent på det etter 14 dagers opphold. Nå har også toalettplagene gitt seg, i hvert fall de verste ;-) Jeg kan fint løpe i 30 – 45 minutter uten at det kjennes som jeg skal tisse på meg hvert sekund, så det er digg ;-) Dette skal jo være de beste ukene i svangerskapet og det kjenner jeg! 

plager: samme som alltid, halsbrann. Underveis i yogaen på mandagen var det så ekstremt at jeg trodde jeg måtte kaste opp. Jeg var i tillegg tom for tyggetabletter og hadde skikkelig sår hals dagen etterpå. Ikke noe godt. Note self: ha alltid ekstra lager med Galieve liggende!

kjønn på babyen: det vil vi fortsatt holde litt på, men jeg gleder meg virkelig til å fortelle! Navnet er også 70 prosent i boks ;-) 

hvordan sover du om natten: godt! Endelig er toalettbesøkene historie – i hvert fall enn så lenge :-) 

fødselsforventninger: denne uken har jeg rett og slett ikke tenkt noe på fødselen, og forventningene er de samme som de har vært. Har blandede følelser, og når jeg tenker over det akkurat NÅ, så gleder jeg meg! Tenk å få møte deg lille mageboeren. Det er nesten litt uvirkelig for meg fortsatt, at jeg er gravid. 

ukens cravings: har egentlig ikke hatt noen cravings, men har drukket en kaffekopp mindre noen morgener slik at det skal være rom for en iskaffe hvis lysten byr seg. Er SÅ glad i det med en gang himmelen er blå og solen skinner! Favorittene er iskaffe barista og iskaffe zero, men jeg kjøpte dessverre feil på butikken da jeg gikk til innkjøp for dette innlegget, så det ble visst en laktosefri i stedet. Da jeg var i Oslo tidligere denne uken fant jeg en nyhet også: iskaffe rio med smak av kokos og mild sjokolade. Altså, hallo ny favoritt! Jeg elsker deg! Kan lett funke som en enkel dessert nesten, SÅ god var den! 

humør: det er litt svingende om dagen, skal jeg høre på Lars-Kristian ;-) Har nok litt kortere lunte enn til vanlig og gråter nesten bare han er uenig med meg! Haha… I tillegg  kan jeg lett starte en krangel når han går inn for å plage meg, som å prate om HVOR god den rødvinen var eller HVOR fantastisk det skal smake med en pils eller to når vi kommer på hytta. Altså, jeg ER jo SÅ glad i et glass vin og det er selvfølgelig ikke noe problem å holde seg unna. Når du er gravid, så skjer det automatisk, akkurat som kroppen din vet at du ikke skal ha det. Det frister ikke. Men det er likevel SÅ unødvendig å gni det inn. GAH! Hevnen er søt. Det er alt jeg har å si. Og det gjelder deg også, pappa! 

vektøkning: fortsatt 6 kilo opp! Den har stått stille i noen uker nå. 

innkjøp: ikke noe mer enn i forrige uke hva gjelder garderobe til bitte lille, men jeg viste dere jo den søte le diaper-mappen til bleiene i går :-) I tillegg har jeg kjøpt noen små toalettvesker fra by Malene Birger som jeg tenkte å ha andre småting i, like de jeg selv har sminken min i. Men jeg er usikker på om jeg skal beholde disse eller om jeg skal finne noen med litt søtere motiv på. Heller litt på det siste :-) 

kontroll: neste kontroll er ultralyd 20. juni :-) Gleder meg! Er veldig spent på om morkaken har flyttet seg opp, den ligger langt nede og i front denne gangen også. Forrige gang flyttet den seg jo opp, så jeg krysser fingrene for at den har gjort det nå også :-) Hvis den ligger for langt nede når det nærmer seg fødsel blir det jo planlagt keisersnitt, og det har jeg ikke lyst til kjenner jeg. 

strekkmerker: ingen strekkmerker :-) Kjenner heller ikke noe til kløe som jeg leser så mye om, det skal visstnok være vanlig at huden klør fordi den strekker seg *bankibordet* Det jeg derimot husker når vi snakker om kløe: noen uker etter forrige fødsel startet jeg å klø som besatt under føttene! Altså?! UNDER føttene? Og det kom da jeg skulle legge meg. Selvfølgelig. Holdt på å gå fra vettet, for er det et sted som er utrolig plagsomt å klø, så er det jo nettopp der! Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre eller hvor jeg skulle gjøre av meg, var jo like før jeg hentet en kniv for å lindre med den, så ille var det. Fikk jo ikke sove heller. Endte med at jeg sov med en hårbørste ved siden av meg, en med skarpe tagger. Så grep jeg etter den og holdt på som besatt før jeg fikk sovet. Haha! Sånn apropos strekkmerker? 

The post gravidoppdatering: uke 24 (23+1) appeared first on Caroline Berg Eriksen.

God morgen! Nok en uke har gått siden forrige gravidoppdatering og nå begynner bitte lille å vokse for alvor – selv om jeg faktisk ikke kjenner meg gravid i det hele tatt med unntak av noen kynnere i ny og ne. Det fascinerer meg hvordan kroppen fikser alt som skjer, å gå gravid er virkelig et fint mirakel ♥ 

hello week 25 

termin: 4. september 2016. 

hvor langt på vei: vi har allerede kommet til uke 25, altså er jeg 24 uker og 1 dag på vei. 59,6 prosent av svangerskapet er overstått, jeg er i graviditetsmåned 7 og 2. trimester. Tenk at det bare er 3 uker til siste trimester starter! 3 uker! 

dager igjen av svangerskapet: Jeg har vært gravid i 169 dager og har 114 dager igjen! 

babyen er så stor som: en blomkål! Bitte lille legger godt på seg nå og veier 680 gram i starten av denne uken og rundt 790 gram når uken går mot slutten. Lengden er 21 cm. fra sete til isse og 30 cm. i full lengde ♥ Håret vokser en del i denne perioden, og skal vi tro mytene har babyen mye hår om mor plages av halsbrann. La oss bare si at det i hvert fall er tilfellet her! Slik var det med Nelia også ;-) 

ukens must have(s): ingen spesielle must haves denne uken, egentlig er det samme som forrige uke – solkrem! Det kommer jeg uansett til å bruke hver dag fremover. 

kjenner du mye til den lille mageboeren: ja, det gjør jeg! Og det typiske er selvfølgelig sparkene som kommer hver gang jeg skal legge meg. Vi holdt på i hagen til klokken elleve i går for å bli ferdig og deretter ville jeg rydde bort 17.mai-borddekkingen. Det verste jeg vet er å våkne til at ting står framme, så det må bort før jeg kan sove skikkelig. Så klokken ble jo over midnatt og jeg var så trøtt at jeg kunne sovnet på stuegulvet. Likevel startet selvfølgelig bitte lille å sparke som en gal da jeg omsider var under dyna, så det ble ikke til at jeg sovnet med det første – trøttheten til tross. Men det er jo så koselig å ligge og kjenne etter, og tilslutt sovnet jeg til sparkene. Sparkene er utrolig spredt rundt i magen, så jeg tror vi har en skikkelig turner. Her om dagen var favorittaktiviteten å sparke rett på blæra så jeg følte at jeg skulle tisse på meg hele tiden. Det var forferdelig ubehagelig. Hadde jo ikke akkurat vært noe gøy om det skulle skje! Hah! 

hvordan har treningsuken vært: helt topp! Jeg skal snart i gang med ukens nummer 4, har hatt en fridag pluss en roligere økt med yoga. Ellers har jeg løpt intervaller, langkjøring og trent styrke på rumpe og lår. I dag står armer og mage på planen sammen med en god oppvarming. I forrige svangerskap løp jeg til uke 37 og etter det ble det bare ellipse og lett styrke. Håper jeg kan holde treningen like lenge denne gangen og kanskje litt lenger med løpingen. Det er i hvert fall greit å være optimistisk og å ha mål ;-)  

plager: H.A.L.S.B.R.A.N.N 

kjønn på babyen: … :-) 

hvordan sover du om natten: søvnen er god, selv om jeg drømmer veldig mye rart. Tror jeg sover veldig tungt til tider også, for jeg kjenner meg nesten litt i bakrus når jeg våkner, og den følelsen er jo ikke noe god. 

fødselsforventninger: jeg klarer bare å se for meg øyeblikket når Nelia skal møte bitte lille. Det har jeg tenkt mye på denne uken. Og hundene, jeg er veldig spent på hvordan de takler endringen fra Nelia til enda en baby, det gikk jo veldig fint med henne og nå er de kanskje mer vant til spedbarn også, ettersom vi har vært i gjennom det en gang før? Ellers har vi planlagt med mamma og pappa at de hiver seg i bilen fra Sarpsborg så snart jeg kjenner tegn til at fødselen er i gang ;-) Det er en reise på 2-3 timer, men jeg håper det lar seg gjøre. Så får de passet både Nelia og hundene mens vi drar avgårde. Men så gjelder det å se om det kan gjennomføres da, en fødsel kan jo starte på så mange måter! 

ukens cravings: ingen spesielle cravings, men til min store glede har vannmelon endelig gjort sitt inntog i butikkene og det skriker jo sommer! Merkelig nok er vannmelon noe som har vokst på meg, hvis det går an å si. Jeg likte det absolutt ikke før, men nå er jeg veldig fan. Så dette har jeg snasket mye på denne uken. Jeg spiser det på alle mulige måter, det er så mye godt du kan gjøre med vannmelon! Tenkte jeg måtte lage et innlegg med tips om akkurat det snart. Mmm! 

humør: tror nok det er ganske likt som i forrige uke, jeg er som jeg alltid er, men med en touch av ekstra hormoner. Så lunten er kanskje ikke så altfor lang. Ehe :-) 

vektøkning: etter å ha stått stille i 3 uker har den rykket seg oppover, 6.5 var det i hvert fall i går :-) 

innkjøp: ingen innkjøp den uken som var! Jeg har en liste klar og vet hva neste innkjøp skal være, men jeg tenkte å vente litt til enn så lenge. Det er ingenting som haster selv om ukene går fort :-) Nytt stellebord på badet vil jeg også gjerne ha, så skal mamma og pappa få det vi har nå inn i barndomshjemmet i stedet. 

kontroll: forrige gang skrev jeg at neste kontroll er ultralyd 20. juni, men jeg skal til jordmor innen den tid og det er allerede 27. mai. Dit er det alltid fint å komme, så jeg gleder meg – samtidig MÅ jeg ikke glemme den urinprøven. Det var et issue for meg forrige svangerskap også, er altfor lett å glemme. Har satt på alarm denne gangen da, så da er jeg i hvert fall litt mer safe ;-) 

strekkmerker: nei! Og jeg smører meg fortsatt hver kveld, blitt litt sløv på morgen fordi jeg som regel alltid har dårlig tid. Vet jo ikke om denne smøringen har noe å si, men det er godt likevel :-) Har snart brukt opp 2 flasker med olje hittil, mens den andre krukken med krem fortsatt har mye igjen. Startet vel å smøre meg i uke 9 denne gangen, så det er kanskje ikke så rart at forbruket er deretter. Likevel, disse kremene er drøye! Holder nok at jeg kjøper det en gang til i løpet av svangerskapet, så totalt blir det 1 av hver til hvert trimester :-) De er fra mama mio forresten, jeg bruker de samme som forrige gang – både krem og olje. 

♥♥♥ 

The post gravidoppdatering uke 25 (24+1) appeared first on Caroline Berg Eriksen.

Bedre sent enn aldri! På torsdag var jeg 25 fullgåtte uker og på fredag gikk jeg inn i uke 26! Kjenner at jeg gleder meg til jeg er i uke 30, da begynner det liksom å nærme seg for alvor ;-) Ettersom jeg har vært på reisefot i flere dager allerede, har det vært vanskelig å få til denne oppdateringen som planlagt og det var en utfordring i dag også, men jeg fikk likevel tatt noen bilder mellom slagene, så håper jeg dere liker det som det er og er klar for et litt mer ordentlig innlegg i neste uke igjen :-) 

hello week 26 

termin: 4. september 2016. 

hvor langt på vei: nå er 62,8 prosent av svangerskapet overstått, dagene bare fyker avgårde og jeg glemmer nesten at jeg er gravid, spesielt når jeg er inne i uker som den vi nettopp har vært inne i. Travle dager og stappet plan gir meg ikke tid til å tenke på noe annet enn hva jeg må og skal – og det kan være både fint og litt skummelt. Fint fordi tiden til vi møter den lille blir mindre for hver dag, skummelt fordi jeg ofte glemmer å kjenne etter liv og fort kan bli litt bekymret. Heldigvis er det mye liv når jeg først bestemmer meg for å kjenne etter og det gjør meg umiddelbart roligere. Jeg er i graviditetsmåned 7 og 2. trimester – snart siste trimester! Tenk på det! 

dager igjen av svangerskapet: jeg har vært gravid i 177 av 282 dager og har altså 105 dager igjen :-) Alltid når det snakkes om 100 dager tenker jeg så på Big Brother-perioden. Var det noen som så på det? De skulle jo være i huset i 100 dager maks – jeg satt som klistret til skjermen gjennom hele første sesong og elsket det! 

babyen er så stor som: en grønnkål! Jeg fant dessverre ingen grønnkål i butikkene i dag, men denne tilsvarer ca. det samme selv om det er en crispysalat. Da jeg var 25 fullgåtte til jeg er 26 fullgåtte – altså til torsdagen – går vekten til bitte lille fra 810 gram til 930 gram. Lengden er 22 cm. fra sete til isse og 31 cm. i full lengde ♥ I denne perioden dukker øyevippene opp og øynene kan snart åpnes og lukkes :-) Barn som fødes for tidlig har stor sjanse til å overleve nå og det er alltid så fint å tenke på ♥ 

ukens must have(s): støttestrømper! Å, fytti! Jeg hadde tidenes traske- og gådag på torsdag i tillegg til at jeg stod og stod på fotoshooten, så føttene mine var forferdelig vonde og superhovne da vi omsider kom tilbake på rommet den dagen. Kunne presse fingrene langt inni i leggen og de la igjen et fint søkk… Da var støttestrømpene mine gull verdt! De fikk føtter og legger tilbake til normal størrelse igjen før jeg skulle legge meg, så amen til dem! De er gull verdt under flyturer også og blir alltid med i vesken min når jeg skal reise – gravid eller ei. 

kjenner du mye til den lille mageboeren: JA! Det gjør jeg virkelig og det er så koselig ♥ For et par dager siden var det så vanvittig mye bevegelser og liv da jeg nettopp hadde lagt meg at jeg helt automatisk måtte reise meg opp og begynne å gå rundt. Jeg vet det er for tidlig, hvis ikke hadde jeg trodd at h*n la seg i hodeleie allerede. 

hvordan har treningsuken vært: om jeg skal regne fra fredagen og forrige oppdatering, så har den vært helt ok. Jeg hadde gode økter frem til 17.mai, men etter det har jeg ikke gjort annen trening enn å traske rundt i København og på Bogstad her i Oslo. Trening er ofte vanskelig å få til når du har et barn som  ikke er bra eller er på jobbreise, men jeg satser på å starte på ny frisk fra i morgen – selv om jeg ikke er hjemme :-) Gleder meg allerede! Skal bli så godt! 

plager: dette er dere kanskje lei av å høre, men halsbrann plager meg fortsatt på høyt nivå ;-) Heldigvis er det hjelp å få, men når det nå har vært mye fridager og apotekstengt har jeg faktisk tydd til love hearts-tipset fra dere og det funker jo til en viss grad! Perfekt med noe som kan kjøpes overalt :-) 

kjønn på babyen: ♥♥♥ 

hvordan sover du om natten: bra! Når jeg først sovner om kvelden (dette kan ta litt tid når bitte lille bestemmer seg for å holde fest hver gang jeg legger meg ned) så sover jeg stort sett natten gjennom med unntak av når jeg har helt i meg mengder med vann før sengetid ;-) 

fødselsforventninger: dette har jeg faktisk ikke sjenket en tanke hele uken, før akkurat nå. 

ukens cravings: gi meg juice i alle varianter! Jeg er så glad vi har en juicemaskin hjemme så jeg kan mekke mine egne, men på tur i København er det heldigvis ikke noe problem å  få tak i heller, så jeg har drukket mer enn nødvendig hele uken. Her i Oslo dukker jo Joe & The Juice opp stadig flere steder for tiden også, så det passer meg ypperlig ;-) 

humør: tipp topp, men jeg blir fortere sliten når jeg er på reise nå enn når jeg reiser utenfor svangerskapet. I tillegg har vi jo dessverre sovet ganske dårlig i noen dager på rad ettersom Nelia har hatt så vondt i munnen sin, så denne uken har jeg vært litt sliten. Men humøret har vært fint da, ingen klaging fra mannfolket heller ;-) 

vektøkning: jeg har ikke veid meg siden forrige oppdatering, så jeg vet ikke helt om jeg har gått opp noe mer. Skal til jordmor på fredag og får en korrekt oppdatering på dette da :-) 

innkjøp: ikke noe mer er kjøpt inn til mageboeren, men jeg fikk kjøpt noen fine kjoler til meg og magen da jeg var i København :-) 

kontroll: fredag! Da skal jeg til jordmor og det gleder jeg meg til :-) Note to self: husk urinprøveglass + å faktisk bruke det! 

strekkmerker: nei :-) 

♥♥♥ 

The post gravidoppdatering: uke 26 (25+3) appeared first on Caroline Berg Eriksen.